Kan jeg være kunstnerisk?

Jeg har alltid trodd at jeg kan gjøre alt, dersom jeg bare bruker nok tid på det. Jeg kunne blitt astronaut, spill-designer, fotballproff, rocke-stjerne, forfatter, president (i republikken Norge), vitenskapsmann eller rett og slett bare kjendis. Problemet er bare å prioritere tid til det jeg skal gjøre, og man har dessverre ikke uendelig med tid. Dermed begynte jeg å velge bort ting. Man velger gjerne bort ting fordi man finner at noen med de samme premissene som deg er mye bedre enn deg i det.

En av de første tingene jeg valgte bort var musikken. Jeg er kanskje sikker på at det skjedde på barneskolen. Jeg rocket på xylofonene, men Magnus i klassen spilte Imperial March på blokkfløyte som niåring, og jeg innså at jeg nok aldri kom til å nå dit engang. Etter å ha hørt han spille det hadde jeg omtrent den samme følelsen som alle vi vanlige dødelige får etter å ha sett Youtubevideoen under:

(Det er sikkert mange som har sett denne allerede, men i likhet med andre bloggere vil jeg legge inn et godt ord for min favoritt i Youtube-Award.) Jeg anbefaler Youtube-awards for alle de som ikke surfer Youtube vanlig. Dette er fjorårets beste klipp i forskjellige kategorier.

Uansett. istedet for å bli best i noe, bestemte jeg meg heller for å prøve alt. Når jeg sier til folk at «jeg er med på alt», eller «vil prøve alt», tror de gjerne at jeg driver med narkotika eller er med i en eller annen sex-kult, og ser rart på meg. Men det er ikke det jeg mener. Jeg har vært treningsnarkoman, revy- og musikal- aktør, politiker, aktivist, «gamer», geek, vært med på å drive et studenthus, bodd i en amerikansk fraternity i et halvår osv. Det er sånn jeg liker det. Så da Johan i går lurte på om jeg ble med å begynne å trene Capoeira tente jeg med en gang på ideen. Jeg har allerede sagt ja til å begynne å spille amerikansk fotball når det blir vår og Eyvin drar i gang treningene her oppe i nord. (Søring-Dagbladet mener at hagesesongen begynner nå. Hahaha!) Capoeria og Am. Fotball er kanskje ikke den mest naturlige kombinasjonen, men som sagt har jeg lagt fra meg ideen om å bli «Best» i noe.

Det er også derfor jeg skriver litt når jeg blir inspirert også. Ikke bare på bloggen, men også på det evige fantasy-projektet jeg har postet et par innlegg om tidligere. Nå i påsken er jo en perfekt tid for å få skrevet litt, jeg er den eneste hjemme i kollektivet, Driv er stengt, og diverse studentvenner drar heim/hjem/hemmat/ i påsken. Jeg har ikke tenkt å bli verdens beste forfatter av å skrive, men jeg har et univers og noen karakterer som jeg har forelsket meg i og som jeg tror andre vil like å lese om. Jeg har fått skrevet et par sider til hittil i påsken, og er fornøyd med det. Jeg tror jeg kan klare å være kunstnerisk også.