Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Archive for the ‘Religion’ Category

Militant ateist eller kulturrelativist?

Posted by Sigurd den desember 9, 2007

Det er populært å blogge om religion. Det er et tema som opptar de fleste på en eller annen måte, om så bare på grunn av mediedebatter om Islam eller pga vår kristne kulturarv. Hjorthen har en pågående serie av sitater fra kloke menn som disser bibelen eller kristendommen. Undre la ut en link til et populærvitenskapelig foredrag av Richard Dawkins om militant ateisme. Ellers blir det jo alltid opprør i bloggosfæren når enkelte i kristenblogg ladder kanonen. Det er den militante ateismen som Undre tok opp som denne posten skal handle om. Og det anbefales å se Dawkins foredrag først, men ikke nødvendig. Dette er en lang post, så ta en kopp kaffe mens du leser.

Jeg har alltid vært blitt dradd mellom to standpunkter. Det jeg kan kalle det kulturrelativistiske, og det som Dawkins setter ord på som militant ateisme. Jeg vil gjerne være åpen og kulturrelativistisk til andre religioner og andre kulturer. Jeg vil ikke fordømme eller kaste stein i glasshus, noe jeg kanskje har lært i den human-etiske tradisjon. (Borgerlig konfirmert) Dette er jo så politisk korrekt som det bare kommer. Men samtidig er jeg gjennomsyret ateist og historiestudent, og vil gjerne avvise all religion som det humbug, tankespinn og opium det er. La meg utdype:
Et spørsmål som kan dukke opp i mine politiske debatter er: «Kan kristne være kommunister?» Svaret mitt er jo alltid da at: «Selvfølgelig kan de det.» For meg har det to årsaker: 1. Jeg vil gjerne at min politiske retning skal bli sterkere, og har ingenting i mot å kjempe skulder mot skulder sammen med kristne mot det kapitalistiske system, en mening jeg tror jeg deler med de fleste kommunister. 2. Å kjempe for et annet økonomisk system har lite med religion å gjøre. Man kan snakke om overbygning og basis, men «den andre verden» (som er mulig) skal jo være bygd på en nestekjærlighet og respekt som ikke dagens samfunn har mulighet å skape. Den må jo dermed også være åpen for alle religioner.

Et av problemene med hele merkelappen «Kristen» er jo at det betyr så mye forskjellig i dag. I cafe- og vorspiel-debatter svarer de aller fleste at de ikke tror på helvete, engler, skapelsesberetningen, syndfloden, at verden er et firesifret antall år gammel, osv. Slik jeg ser det velger «moderne nordmenn» ut deler av kristendommen ettersom hva man selv synes passer inn i sitt liv. Men da er det jo ikke en religion, da er det et livssyn. Man kan da virkelig forsvare kristne verdier uten å være kristen. At jeg er ateist betyr jo ikke at jeg har et «omvendt syn» på nestekjærlighet enn kristne. Man kan ta disse verdiene ut av den religiøse pakkeordningen, og dermed kunne leve under mer rasjonelle leveregler enn de kristendommen vil påføre oss. For å være veldig egosentrisk kan jo definere meg som en bedre kristen enn mange uttalte kristne jeg vet om. Det er jo bare å velge ut de kristne verdiene jeg vil ha, og hvis jeg kaller det kristendom, hvem skal da motsi meg?

Samtidig så ser jeg også de som kritiserer Islam generelt som en kulturell mindreverdig og arkaisk religion ved å sette den opp mot Kristendom. Jeg vil ikke kritisere fundamentalistisk Islam på den måten. Jeg vil kritisere Islam fordi den er en religion. Jeg kan peke til alle de barbariske tingene som er gjort i kristendommens navn i samme åndedrag som jeg snakker om omskjæring om 11te september. De fleste kristne i dag støttet ikke korstogene. De fleste muslimer i dag støtter ikke terror.

Religion kan gjøre mye godt, men i bunn og grunn er det en irrasjonell og vitenskapelig tilnærming til livet. Noen trenger åpenbart å tro at det var en overnaturlig makt som skapte verden, noe som for dem er like naturlig at alt bare eksisterte, eller ble skapt av en gass-eksplosjon. Jeg trenger ikke dette. Jeg kan ha en fullstendig materiell tilnærmelse til alle mine omgivelser. Samtidig har vestlig kultur en definisjon av det materielle og det abstrakte. Dette er en tankegang skapt av Platon, som har påvirket alle de midtøsten-baserte religionene. Kineserne har ikke denne tilnærmelsen av årsaker jeg har kort nevnt tidligere. Vi vestlige trenger dermed også å tro at det er et liv etter døden. Bevisstheten er jo abstrakt, den kan jo ikke forsvinne! I enkelte kulturer som ikke er påvirket av Platon er det ettermælet ditt eller begrepet «ære» som betyr noe etter døden. Det kan forklare deres syn på livet. For meg er det irrasjonelt å tro på et liv etter døden. Jeg kan se i øynene at jeg forsvinner, at jeg er «bare meg». Jantelov eller ikke…

Tradisjonen om å tolke religionen i lys av sitt samfunnshistoriske ståsted er gammel. I Ex.fac. lærer man at dette er en tradisjon som trekker seg tilbake til tidlig middelalder, allerede da var en god del av formaningene i det gamle testamente utdatert. En smarting fant da ut at man kunne tolke bibelen på flere måter. Les den allegorisk, les det moralsk, les den anagogisk. Uansett, la prestene gjøre tolkningen for deg. Dette ble videreutviklet, og tatt opp av hele det teologiske establishementet. (Noen kirkesamfunn leser fortsatt bibelen som ordrett Sannhet.)

Tilogmed i debatter i forkanten av det kommende demokratiske farsen valget for å bli verdens mektigste mann person blir denne myten trukket frem igjen fra klesskapet:

-En av disse kan være verdens mektigste person mann neste år?

At: «Do you believe in every word of the Holy Bible?» er ett av 34 spørsmål i en av de viktigste debattene i oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget er absurd nok i seg selv. Dawkins snakker i foredraget om at amerikanske ateister organiserer seg for å få politisk innflytelse i den amerikanske politikken, slik de kristne har gjort. Det håper jeg virkelig de gjør.

Men tilbake til saken. Kristendommen tok altså opp ideen om at bibelen kunne tolkes på flere måter av en teolog i Nord-Afrika på 600-tallet. (eller no sånt) For min del føyer det seg inn i en lang rekke av menneskelig påvirkning på religionen. Det er ikke Kristendommen med stor K kristne tror på i dag. På samme måte er det ikke Islam med stor I det blir trodd på heller. Den religionen kristne nå tror på er omskapt av 2000 år med mennesker. Noen forklarer dette med at det er sånn det skal være. Gud og Jesus etter Han kom med et budskap i en viss historisk setting, og budskapet må omtolkes ettersom tiden forandres. Jeg mener det er omvendt. Kristne har beholdt det DE mener passer inn i deres kultur-historiske posisjon. Dermed tolker noen bibelen den ene veien, og andre tolker den den andre veien. På kirkemøtet i xxx vedtok kardinalene med et knapt flertall at kvinner faktisk hadde sjel. Hva hadde skjedd dersom de ikke hadde gjort det. Et annet eksempel er homofilisaken. Her eksemplifisert av en optimal amerikansk president:

Konklusjonen er altså at jeg ser på all religion som et ulogisk og historisk skapt fenomen, skapt som en reaksjon på strukturelle forhold som omgav folk på et gitt tidspunkt og gitt videre i generasjoner på generasjoner. Med andre ord har religion den samme definisjonen som det kultur har. Kristendommen var en av mange små religioner helt til den romerske keiseren så maktpolitisk nytte av den, tok den opp som statsreligion og påførte den befolkninga. Men spørsmålet er jo fortsatt. Jeg mener dette. Skal jeg prøve å påføre denne meningen på andre? Er ikke jeg like fundamentalistisk som Osama og Bush? Som Carl I. og Krekar? Som keiser Theodosius og Richard Dawkins?

Inntil videre tror jeg at jeg er militant ateist, men jeg er åpen for at noen kan argumentere godt for noe annet. Virrvarr, Hjorthen, Arnfinn, Undre, og egentlig alle andre i bloggosfæren. I disse juletider, hva er din personlige tilnærmelser til tema som religion og/eller ateisme? Dere er utfordret!

-Du finner dette innlegget på Propagandakanalen også.

Posted in Bloggvenner, Linker, Politikk, Religion, Utbrudd | 19 Comments »