Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Archive for oktober, 2007

The BAGO-trip

Posted by Sigurd den oktober 22, 2007

Midt i eksamenstida hadde PIKE planlagt å dra til Los Angeles. Hva gjør Sigurd? Han går til professor og spør om han får noen dager ekstra på å skrive eksamen så han får oppleve Sør-California en helg. (Les: Dra på fyllafest)

Inne i campingbilen

Det gikk bare bra. Professoren var helt for at jeg skulle få se litt mer av Junaiten. Jeg pakket sekken; tannbørste, bokser og t-skjorte, og heiv meg inn i en av tre campingbiler som skulle kjøre sørover i 6 timer for å nå the City of Angels.  


Dusjkabinettet ble fylt til randen av kasser med ølbokser, sororityjentene slengte seg ned på senga for å drikke og fnise, mens Gutta (med stor G) satt i hovedrommet og dampet marijuana og tyllet nedpå øl og Jack Daniels. Pledge-ene (slavene) byttet på å kjøre, og holdt seg edrue. Jeg var den eneste som ikke røyket, skal skrive litt om gruppepress ved en senere anledning…

USA kan også være fint

Dette, som blir kalt en Bago-trip (Bago er navnet på campingbil-utleiefirmaet) arrangeres hvert år i forbindelse med Cal Bears footballkamp med UCLA Bruins. De fleste fraternityene reiser nedover. Så i prinsippet skal kampen være i sentrum. Men så tapte vi da. Det skal jo ikke skje. Bears har rast ned på rankingene etter 3 tap på rad, og har nå ingen sjanse til å nå noen av finalene.

Firefelts motorvei

Jeg fikk ikke vært noe turist, men jeg fikk ett visst inntrykk av hvor stort Los Angeles er. Det tok 50 minutter å kjøre fra campus til fotballbanen… Når man kjører på motorveien i høy hastighet, og ser by rundt deg så lenge, skjønner man at det ikke kan sammenlignes med noe man ser i Skandinavia…

Så var det festen da. Vi parkerte i nærheten av PIKEs lokale «kapittel» ved UCLA, og brukte de som base for å finne flere fester på fredagen og lørdagen. Jeg går jo aldri helt over styrbord når det gjelder drikkinga, så jeg og to av pledgene tok på oss å samle troppene i 3-tida, etter at vi hadde ristet på rumpa på to-tre lokale fester på fredagen. Festene hadde visst tatt litt av, for vi brukte 2 timer på å finne ut hvor alle var. Fyllahistorier inkluderer:

  • To som måtte rømme fra politiet fordi de endt i slåsskamp, de lå i en time i en busk og gjemte seg fra blålysene.
  • En fikk en glassflaske slått over panna av en tidligere bestevenn i et sjalusidrama over «en eller annen asiat» som han oppsummerte det selv. Han nektet å dra på legevakta, og holdt papir mot panna i to timer før det sluttet å blø.
  • En av de som «fikk seg noe», fant vi uten bukse på, og vi fant den heller aldri igjen.

Jaja, good times.

Noen var mer fyllasyk enn andre

På vei opp igjen så vi litt av skogbrannen som herjet på den tiden. Men det som opptok oss mest var en Nintendo 64 vi rigget opp i campingbilen, og 6 timer med konstant Mario Kart og Smash Bros-kamper…

Ikke skyer. Dette er røyk fra nabodalen

PS. Det er ingen branner så langt nord som jeg er… Så ikke bekymre dere der hjemme.

Reklamer

Posted in Fest, PIKE, Sport, USA | Leave a Comment »

Mangler du utfordinger?

Posted by Sigurd den oktober 17, 2007

Føler du at livet ditt er meningsløst og uten utfordringer?
Bli en geek, da vil du aldri mangle utfordringer igjen!

Bilde fra http://www.brettspill.no/

PS. Er det noen som vil ha julegave?

Posted in Geek, Linker | 1 Comment »

OCR – Overclocked ReMixes

Posted by Sigurd den oktober 11, 2007

En side jeg har trykket til mitt hjerte i flere år er www.ocremix.org
Dette er en side tilegnet musikken til data-/konsoll-spill. Dette høres kanskje ut som den dypeste dal av geekness, men jeg når folk spør meg om min favoritt-musikk henviser jeg dem faktisk hit. Ifølge Wikipedia har siden vart siden ca. årtusenskiftet.

For spillmusikk er virkelig en undervurdert sjanger. Alle som har spilt f.eks. Zelda, Final Fantasy, Metroid, Street Fighter eller Chrono Trigger vet hva jeg snakker om. Jeg har filmmusikken til Layer Cake, The Last Samurai, Advent Childern og Shrek-filmene på PCen. Hvorfor er filmmusikk en legitim sjanger, men ikke spillmusikk?

OC-ReMix er en side som samler samplinger av konsollspill, og lar fans remixe dem. ReMixene kan så sendes inn til OC-ReMixs jury, som tar stilling til om ReMixen har gått langt nok vekk fra standard-samplingen til at den kan kalles en ReMix, om den bruker rettighetsbeskyttede midier, og om den er god nok til å legges ut på siden. Og det er mange flinke fans der ute. Ifølge forumet har et par av dem faktisk blitt plukket opp av Nintendo, etter å blitt «oppdaget» på OC-ReMix. Du finner remixene på www.ocremix.org/remixes.
Et lite problem for nye personer er at det ikke finnes noe ranking-system, bare reviews av hver remix. Dermed finner man vanligvis ikke de beste remixene med en gang. Det er selvfølgelig ikke alle sangene som passer din eller min smak, men musikken spenner mellom heavy metal, hip-hop, jazz, bluegrass, klassisk og dance. Så der er noe for en hver smak.

Etter hvert som siden kom i gang, har de tatt på seg litt større prosjekter. Der de lager hele album av ett spill som er kjent for sin gode musikk. Resultaten kan dermed ikke gå dårlig, og konkurransen er hard for å få sin sang inn på albumet. Hittill har de «gitt ut»:

  • Donkey Kong Country: Kong in Concert (WAV)
  • Doom: The Dark Side of Phobos (FLAC & MP3)
  • Final Fantasy VII – Voices of the Lifestream (WAV & MP3)
  • Kirby’s Adventure: Rise of the Star (FLAC & MP3)
  • Sonic the Hedgehog 2: Hedgehog Heaven (MP3)
  • Sonic 3 & Knuckles: Project Chaos (MP3)
  • Super Metroid: Relics of the Chozo (WAV)
  • Super Street Fighter 2 Turbo: Blood on the Asphalt (MP3)

«Voices of the Lifestream» er det nyeste og kom ut 14. september i år. Jeg er ikke noen personlig fan av Doom-albumet,
men resten av disse albumene kan være fine å begynne hvis du vil åpne øynene dine for remixet spillmusikk.
Enten det eller så kan du prøve å ta dine favoritt-spill først. (Likte du f.eks. Goldeneye, prøv jazz-versjonen!)

Ellers vil jeg personlig anbefale McVaffe og DiscoDan som de beste remixerne. Prøv McVaffes «Street Fighter 2 – Vega’s Ballad» og DiscoDans «Zelda – Braving Tal Tal Heights». Sidens eier, David «djprentzel» Lloyd har også flere gode sanger.

OC-ReMix har også sin egen internet-radiokanal, som dessuten anbefales fordi at de faktisk har et ranking-system.
Du finner også en utstikker på Youtube, der de lager musikkvideoer til remixene.

Håper dere får øynene opp for spillmusikkens fanastiske verden!
Jeg anbefaler også orginal-musikken til flere spill som f.eks., som dere sikkert kan finne på torrents o.l. Spesielt Final Fantasy 9’s: «Memories of Life»
(Denne sangen har jeg faktisk sunget på Idol-audition for noen år tilbake. Jeg kan fortsatt teksten utenatt…)

Det må til slutt bekreftes at spill-komponisten Nobuo Uematsu er en gud!

Posted in Geek, Linker, Musikk | Leave a Comment »

Facebook

Posted by Sigurd den oktober 9, 2007

Først må jeg si meg enig med Marte77, som jeg plukket opp gjennom http://www.bloggrevyen.no/

http://marte77.blogg.no/1191950338_facebook.html

«Hva er det med folk? Jeg skjønner at små unger på 15-20 synes det er gøy, men vær så snill!! IKKE SEND MEG MER glitter notes, sticky notes, aquarium og virtuelle blomster. Ikke vil jeg bli bitt av en varulv og zoombier skremmer meg ikke! Og om du skal gi meg en drink, gi meg den for faen IRL.»

…Jeg kan godt legge til sith-applikasjonen, super-walls, grafitti-walls osv. på den lista.

Men jeg må jo innrømme at jeg er Facebook-avhengig. Det er lett og uhøytidelig å ta kontakt eller holde kontakt med venner. Også er det jo noen kule applikasjoner også. Selv har jeg vært avhengig av lister og organisering helt siden jeg arrangerte kappløp med lekebilene mine da jeg var 5 år. Og da jeg spilte basket-kamper med meg selv i gangen i Bjørnebekken, og førte store statistikker om hvike av «oss» som spilte best…

Dermed har jeg stor indre glede av f.eks. Friend Wheel. Eller venneklokka som jeg vil kalle den. En applikasjon som viser hvilke av de 358 vennene mine som er venner med hverandre, og prøver å plassere i grupperinger så godt det lar seg gjøre.
Selvfølgelig, jeg har ikke 358 nære venner på Facebook. Dette inkluderer bl.a. folk jeg har gått i klasse med – og ikke sett på 12 år, nære og fjerne partikamerater, slekt og reisevenner. Den ekskluderer dessuten de fleste jeg kjenner som er 30 år+, de som lar seg skremme av Facebooks forferdelige «Terms of Use», eller de som rett og slett har noe bedre å bruke tida si på… (Woof, hvor er du?)
Jeg synes allikevel slike ting er morsomt:
Kl. 12:30 ser du en liten gruppe som har forvillet seg vekk fra Driv-gruppa kl. 6-8. Fraternity-gutta klokka 1, kjenner ingen andre av mine venner. Klokka 8:30 finner du en gjeng ex-TIL-juniorer, med bekjente gjennom søstra mi like under. Klokka 4-5 finner du en stor Sommerlyst-Kongsbakken gjeng, og også gjengen rundt Trident-rollespillgruppa/kollektivet Helheimen. Man finner litt slekt klokka 3 og en stor RU/Rødt-gjeng klokka 9 som flyter over i fagforening/DNA-gjeng ca. klokka 10:30. Klokka 11:30 finner du Byggmakker.

Fritidsproblemer, hvem jeg? Det er jo fortsatt mange timer til neste skoleinnlevering!

Posted in Linker, Livet | Leave a Comment »

Langt innlegg om mat, fest, bål, klær, kortspill og blogging

Posted by Sigurd den oktober 9, 2007

Sitter på rommet nå og oppdaterer meg på norsk politikk, mens jeg drikker en kopp kaffebaileys og spiser brødskive med nutella. Kaffebaileysen er trøst, siden jeg har en heftig blemme under foten etter å ha spilt innendørs-fotball i fotballsko størrelse 10. Dvs. 3 og en halv europeisk størrelse for stor…(jeg skårte 2, men vi tapte 3-2) For meg som ikke har kjøleskap på rommet, og som ikke hæres å lage mat i den FLUEBEFENGTE katakomben de kaller et kjøkken, (Store fluer= store bokstaver) er det få alternativer å ha på brødskiva. 20 typer peanøtt-smør, 10 typer jordbærgele (ikke syltetøy…) og nutella er hva jeg finner på nærbutikken. Kanskje hermetisk skinke hvis man spiser den opp på en dag. Og jeg som trodde dette var valgfrihetens land…

Man lager ikke mat hjemme her, man spiser ute. Viktig da å ikke velge 1$-burgeren hele tiden, men hva skal man gjøre når til og med grønnsakene blir fritert i fett…

Jeg har en liten pause fra midterm-helvete, og jeg har prøvd å utnytte den godt. Torsdag var det utvekslingsfest. Det vil si at en hel sorority kom over til min fraternity, og ingen andre slapp inn. Temaet var «jungel», noe amerikanerne visst forbinder med Japan av en eller annen grunn. Jeg går ut ifra at det var jungelkampene på enkelte stillehavsøyene under andre verdenskrig står bak, men jeg fikk ikke noe logisk svar fra de jeg spurte. Vi har jo en sake-fabrikk i Berkeley, så det må jo utnyttes. Bildet er av en sake-bong: Sett en sake-shot på chop-sticks over et halvfullt ølglass. Slå i bordet så shotten faller ned i glasset og styrt så «drinken». Ikke noe jeg vil anbefale Driv å starte med…

På fredags kveld dro jeg, Airial, Ole, Tara og Taras 7-årige datter Julia til stranda (mot havet, ikke bukta) og lagde bål. Veldig populært. Det var kanskje 20 bål med ca. 40 meters avstand bortover stranda. Bålene samlet mellom 5 og 25 personer som kom kjørende og parkerte på parkeringsplassen like ved. Havet var 100 meter unna siden det var lavvann, men man kunne traske bort dit og vasse, mens store surfe-bølger kom mot stranda. Selvfølgelig glemte jeg fotoapparatet… Vi spiste marshmellows og sjokkis og koste oss. Det var en vakt der som passet på at bålene var inne i metallringene som var plassert ut, og at man brukte butikkkjøpt ved uten kjemikalier. Jeg og Ole undret oss litt over dette, hvor mange Europaller og råtne veggplanker har vi vel ikke brent på St.Hans-bål hjemme i Norge?


Lørdagen dro jeg, Airiel, Tara og Julia inn til San Fransisco. Målet var egentlig en Burma-demonstrasjon, men vi fant den ikke, evt. så var den avlyst. Så vi vandret litt rundt og så på skyskrapere, spiste mat og spilte Nintendo Wii på en reklamestand. (METROID – YEAH!!!) Da Tara og Julia måtte dra tilbake dro jeg og Airial på «Old Navy» og shoppet bukser til meg. Jeg har av en eller annen grunn bare beige bukser med meg, noe som ikke kan kombineres med noe så enkelt som en hvit skjorte. (Så mye vet tilogmed jeg…) Kameraet var med, men jeg fikk ikke helt fanget skyskraperfølelsen

På kvelden dro vi til Airial og spilte Munchkin (for de uopplyste kan det beskrives som et nerde-kortspill…) Airials to sønner på 5 og 7 var hos faren denne helga, så vi kunne kose oss med noen Corona (øl) og kortspill. Dette er noe vi gjør temmelig ofte. Mitt nye nickname er hentet fra et av kortene: The Pun-isher/The Pun-ster på grunn av alle de tørre ordspillvitsene («pun» på engelsk) jeg alltid drar. Jeg invidde amerikanerne i britisk stand-up-komikk via Youtube, så neste helg skal vi kanskje ta en Eddie Izzard-kveld. Jeg laster ned alle hans show nå. Man går rett og slett ikke lei den transvestitt-komikeren. 🙂

Jeg har dessuten somlet meg til å skaffe meg nett-kamera og mikrofon, men da jeg skulle ringe hjem via Skype var bare brodern hjemme. For de som vil ha kontakt med meg gjennom mer enn bare det skrevne ord kan legge til «lordnaminu» på Skype.
For andre nett-avhengige så har jeg nå en tredje blogg. Dette er dagbok-bloggen min, på www.historiskrevolusjon.blogspot.com finner du tanker om ting og tang, og kanskje en «meme» eller noe. En mer rendyrket blogg med andre ord. Det nye er www.propagandakanalen.blogspot.com, der jeg sammen med mine røde venner Jo (communistkickback), Ida (virrvarr), Arnfinn (Comrade Arnfinn) og Bjørnar (Raut-ml) skal gi dere rendyrket politisk propaganda fra venstresiden. Vi søker også flere røde jenter for å få orden på kjønnsbalansen…

Langt innlegg. Men jeg har jo underfóret moderlandet med informasjon, så det må jo til. Husk, kommentarer på innleggene gir motivasjon til å skrive fler.

Posted in Fest, Geek, Livet, PIKE, USA | 1 Comment »

Propagandakanalen

Posted by Sigurd den oktober 9, 2007

Arbeidsfordelingen er nå komplett.

Jeg har orginalen: www.historiskrevolusjon.blogspot.com, der jeg skal skrive om tullball og tanker og ting som irriterer meg og kanskje litt skjønnlitteratur hvis jeg får tid.
Så her jeg www.sigurddiary.blogspot.com, der jeg skriver dagbok for de som bryr seg om det.
Nå er samlingen komplett da jeg har blitt med i et farlig quattrovirat? kvartrumvirat? eller no sånt, for å bringe ekte revolusjonær kommunistisk propaganda til folket. Du finner det på www.propagandakanalen.blogspot.com. Og ja, jeg har allerede latt meg inspirere.

Posted in Bloggvenner, Politikk | Leave a Comment »

Ap – et hoeyreparti

Posted by Sigurd den oktober 2, 2007

http://www.itromso.no/nyheter/article111405.ece

Partiet Roedt stiller ett reelt krav til AP. Avskaff det udemokratiske parlamentarisk styresettet i Tromsoe. Hva gjoer da AP (med SV paa slep), de loeper til det mest arbeiderfientlige partiet i Tromsoe: Venstre. Dersom dette ikke fungerer kan de strekke seg saa langt at de kan gaa med paa et Roed-groent-styre, saa lenge Roedt blir like snill bisk som SV. Dersom Roedt ikke vil bindes til masta. Ja da gaar de til Hoeyre. Det er jo tross alt ikke den store forskjellen. Hipp som happ…

Posted in Nyhetskommentar, Politikk | 1 Comment »

Velferdsstaten og nyliberalisme

Posted by Sigurd den oktober 1, 2007

Jeg sitter og skriver oppgave om velferdsstaten, eller rettere sagt om «velferdsregimer» – slik at man kan inkludere USA i temaet. Konsentrasjonsevnen flyter som vanlig ut i lange tankerekker, så for å litt orden på tankene får jeg skrive et blogginnlegg om oppgaven. Ja, jeg blir å forsvare sosialdemokratiet her, men det er jo da tross alt bedre med sosialdemokrati (Gerhardsen) enn nyliberalisme. (Stoltenberg)

Det er 3 distinkte grupper med velferdsregimer i den industrialiserte kapitalistiske vestlige verden ifølge Gøsta Esping-Andersen. La oss først ta for oss disse:

1. Det «liberale» velferdsregimene inkluderer Storbritania, USA, Canada, Australia og New Zealand. (Sør-Korea, Japan og Taiwan vil muligens også falle inn i denne kategorien hvis man definerer de som velferdsregimer…) Det som definerer det liberale velferdsregimet er at staten oppfordrer «markedet» til å tilby velferd. Selskaper tilbyr velferd og arbeidsgivere eller arbeidstakere kjøper tilbudene av dem. Samtidig tar staten bare seg av de aller fattigste med stigmatiserende velferdstilbud. Målet for den liberale velferdsstaten er en minst mulig stat og å gi folk insentiver til å holde seg i jobb. Disse landene har gjerne de fleste i arbeid, men har høy ulikhet mellom fattig og rik.

2. Det «kristendemokratiske» velferdsregimene inkluderer hele det kontinentale Europa. Det kristendemokratiske velferdsregimet har en corporativ arv, eksemplifisert av Bismarck, som gav sosiale ytelser til priviligerte arbeidere og middelklassen for å skape loyalitet til staten i disse gruppene. Med andre ord for å hindre arbeiderklassen i å skape politiske allianser med «den øvre strata». Kirka og kristendemokratiske partier har også hatt innflytelse på skapelsen av disse velferdsregimene. Det som definerer disse statene er at man får utbetalt i velferd det man betaler inn til staten. Staten tar ikke ansvar før støttenettverkene man finner i familien, nabolaget, byen og delstaten har sviktet. Staten kan ha en relativ høy utgift til velferd, men målet til disse velferdsregimene er ikke «alle mann i arbeid» eller å gjøre arbeideren til mindre en vare. (kan ikke det norske ordet for decommodification) Staten tar ikke ansvar for ytelser som barnehager men støtter heller gjennom barnebidrag og «kontantstøtte» siden dette er mer i tråd med kristne verdier (at kvinnen ble hjemme.) Her er det gjerne høy arbeidsledighet, men lavere ulikheter enn i de liberale velferdsregimene.

3. Den tredje gruppen er også den minste, og inkluderer de skandinviske landene. Den kalles den sosialdemokratiske siden det gjerne har vært sosialdemokratiske partier som har bygd opp disse velferdsregimene. Velferdsregimene i skandinavia er lagd gjennom et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å gi velferdsytelser av top kvalitet istedet for på det laveste trinnet slik som i andre velferdsregimene, var det mulig å danne en politisk allianse med middelklassen som vanligvis foretrekker private løsninger, (siden de har råd til det.) Arbeiderklassens mål var også nådd ved at velferden var universal, og dermed gidd på basis av tilhørlighet av staten, istedet for tilhørlighet til en klasse. Her blir arbeideren «avvaregjort.» (decommodified) Det som også er spesielt for denne typen velferdsregime er at det er et uttalt mål å ha «alle mann i arbeid», dermed blir inntektene til staten høyere (i form av skatt) og utgiftene lavere (sammenlignet med kontinentaleuropa som har stor arbeidsledighet.)
Staten tar ansvar for å gi utdanning, etter-utdanning og å få arbeidsledige inn i arbeid gjennom en statlig arbeidsformidling (f.eks. A-etat)

Ingen stater er totalt liberal, totalt sosialdemokratisk eller totalt kristendemokratisk… De glir litt over i hverandre…

La oss så ta et steg over til Thomas Friedmanns tekster. Han mener at den kalde krigens slutt markerte «markedets seier over politikken.» Velferdsstatens utfordring i dag er å gjøre seg attraktiv for kapitalinvesteringer. Dette må gjøres gjennom å ta på seg den «gylne tvangstrøye» (golden straightjacket) – Nyliberalismens mantra: Staten må krympes, høy lønn må ned for å kunne konkurrere, kutt i «public spending», åpne markeder og statlige ansvarsområder må privatisereres for å henge med i den stadig mer globaliserte økonomien.
Alle må følge Thatcher og USAs eksempel og bli «liberale velferdsregimer.» Fordi at Det Finnes Ingen Alternativ. (TINA)

Men la oss se på velferdsregimene:
liberal= lav arbeidsledighet og store ulikheter,
kristendemokratisk=høy arbeidsledighet og mindre ulikheter
sosialdemokratisk= lav arbeidsledighet og minst ulikheter.

Man kan angripe Friedmans teser fra mange vinkler. La meg ta mitt pensum sine. (Esping-Andersen og Levy)
Friedmann sier at man må minske staten for å gjøre seg attraktiv for kapital. Det er vanskelig å måle hvor attraktiv et land er for kapital, men et forsøk blir gjort av den sveitsiske næringslivskonferansen. Her samles 20000 av verdens ledende næringsdrivere hvert år. Disse blir spurt: «hvor vil du helst investere penger?» (eller noe slikt) – og utifra svarene blir det laget en liste. Alle de skandinaviske landene er på top 10! Sverige topper! USA er på 6te. Kina, kjent for sine lave lønninger er mye lengre ned på lista. Dette strider med Friedmanns teorier, la oss prøve å forklare dette:

Det er flere ting enn lønn, skatt og andre statlig pålagte utgifter som bestemmer hvor bedrifter slår seg ned. Velferdsstaten kan være med på å sikre infrastruktur, utdanning, trivsel, eiendomsrettens sikkerhet og høyere produktivitet. Faktorer som nærhet til markeder og dermed transportskostnader spiller også inn. Vi trenger ikke ta på oss den gylne tvangstrøya for å skape økonomisk fremgang i Norge!

I Norge har vi privatisert tele-, elektrisitet-, pensjon-, post-, olje- og gass-, sykehus-markedet og så videre de siste 20 årene. Vi har heldigvis for nå stoppet privatiseringen av utdanning, men angrepet fortsetter.

Til slutt et lite råd til DNA og SV. Ifølge Esping-Andersens teorier så er det norske velferdssystemet et resultat av et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å sverge til nyliberalismen slik dere (mest AP da…) har gjort de siste årene går dere vekk fra grunnprinsippet av det sosialdemokratiske velferdsregimet: «Universal velferd av høyeste kvalitet» Når velferden ikke lengre er av høyeste kvalitet vil middelklassen søke private løsninger og sosialdemokratiet vil miste oppslutning. Vi vil gå mot en liberal(FrP-H) eller en korporativ(H-V-KrF) velferdsstat – og dermed vil vi få enten en høyere arbeidsledighet eller høyere ulikheter i samfunnet. Uansett – Norge vil gå enda mer til høyre enn det alternativet dere gir ved å sverge til et nyliberalt sosialdemokrati…

Dette ble et langt innlegg, men jeg har sikkert glemt noe av retorikken jeg hadde tenkt å putte inn. Gi gjerne kommentarer.

Posted in Politikk, Skole | 1 Comment »