Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Archive for september, 2007

Tyske menn

Posted by Sigurd den september 30, 2007

Nrk Utenriks melder om maktskifte i det tyske partiet CSU.
Mitt spørsmål er: hvor mange menn ser du på dette bildet?
http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.3616432

Posted in Feminisme, Nyhetskommentar | Leave a Comment »

GO CAL BEARS!

Posted by Sigurd den september 29, 2007

Det er 24 sekunder igjen av kampen. Oregon State har ballen på 15 yards-linja i sin hjemmekamp mot California Golden Bears. 59,273 tilskuere er ny rekord. Det er femte kamp i College Football-ligaen, begge lagene er ubeseiret i år og er rangert 6 (Bears) og 14 (Oregon State) i USA gjennom College-fotballens nasjonale rankingsystem, og er også i samme lokale serie (Pacific 10). Oregon State trenger en touchdown for å komme likt eller vinne mot Berkeleys menn. (Det kommer an på om de prøver å få to eller ett poeng på det påfølgende field-goal forsøket.)
Quarterbacken tar ballen finter en pasning diagonalt mot høyre, snur seg og hiver den rett ned til en reciever. Han springer mot hjørnet av målområdet – det ser ut som det blir touchdown!
Men med en og en halv yard igjen kommer en Bears-forsvarer flyvende gjennom lufta og knuser recieveren over linja. – MEN det som skjer er at recieveren «fumbler» (mister) ballen og den faller på streken mellom målområdet og utenfor banen.
Bears-supportere jubler, Oregon-supportere roper – for hvis ballen var «fumblet» innenfor målområdet er det Bears sin ball, men hvis den var utenfor er det Oregon sin ball fra 1 yard unna touchdown med 15 sekunder igjen. (Nok til to forsøk og garantert touchdown.)
Videodømming må til og på TV-en går reprisen om og om igjen fra 4-5 vinkler. Noen jubler, andre tviler. Så kommer resultatet. Hoveddommeren skrur på mikrofonen og sier noe sånt som » The ruling stands! California Bears’ Ball from the 20 yards line! First and ten!»
Cal Bears har vunnet!

Jeg har sittet på International House og studert, men den siste perioden var så spennende at jeg forlot plassen min for å hoppe opp og ned med de andre fanatiske supporterne forran TV-en. Siden to av lagene som var forran «oss» på rankingen har tapt denne helga vil vi sannsynligvis være 4-rangert nasjonalt på mandag.
Selv om fotball alltid vil være min TV-sport nummer en, begynner amerikansk fotball å ta opp kampen med skiskyting om andreplassen. Flere mål, hardere taklinger og mye taktikk trekker opp, men selvfølgelig, som alle amerikanske TV-sporter, det er reklamepause hvert femte minutt… Jeg tror det er DEN VIKTIGSTE grunnen til at fotball aldri vil slå igjennom som TV-sport her borte. TV-selskapene vil tape reklameinntekter…
Men akkurat nå er jeg for ekstatisk for å irritere meg for mye over det. Go quarterback Nate Longshore, go wide reciever Robert Jordan! (ja, han heter faktisk det…), Go wide reciever DeSean Jackson!, GO CAL BEARS!!!

Posted in Livet, USA | Leave a Comment »

Sosiale normer

Posted by Sigurd den september 29, 2007

Ja-da, ja-da. Jeg er litt treig med å skrive blogg… Bare treighet fra min side. Jeg holder kontakt med de fleste via Facebook (jeg har visstnok 350 venner nå…), MSN Messenger. (Jeg har hatt et Messenger-møte med alle søsknene mine på en gang.) og Skype.

Det ble plutselig litt kaldere for to uker siden, og selv om Nordlendingen ikke brydde seg, så pådro jeg meg en rennende nese og en kraftig hoste som holdt seg der i en og en halv uke. Men det stoppet meg ikke fra å dra på Günter-konsert. Hvem er så Günter? – Jo, det er svensken som engang var Doktor Bombay, som nå imiterer en mexicansk pornostjerne som har gått til technopoppen. Hovedsaklig så går han rundt på scenen i lærbukse og åpen skjorte, med en slesk holdning og sier ting som «I feel like a king when I swing my thing» eller «Ohhh. You touch my ding-dong!» Det han og hans lettkledde «sunshine-girls» gjør er å drite ut alle artister som spiller på sex, og han er på en måte en kultfigur for enkelte miljøer.Konserten var i San Fransisco, og vi hadde VIP-biletter. Jeg, Ariel, Tara, Ole og Zoey stod helt fremme ved scenen, og brukte mesteparten av konserten på å albue vekk alle som prøvde å ta plassene våre. Etterpå så danset vi ut i de små timer, før Tara (som holdt seg edru) kjørte oss hjem til Berkeley.

Utestedene i San Fransisco virker generelt veldig rasedelt. Den første gangen jeg var ute i San Fran var det kun latinoer, den andre gangen var det kun asiater… Jeg har litt vanskelig for å få kontakt med andre folk en de fra PIKE på PIKE-festene. Her så fester alle stående, og det forventes at du bare går bort til en gruppe folk og begynner å snakke. I Norge er jeg vant til å sitte ved et bord og snakke med de 4-5 som sitter rundt meg i en times tid før man naturlig skifter plass på grunn av røyke-/do-/påfyll-pauser.
Man blir på en måte tvunget til å bli godt kjent med hverandre. Her må jeg jobbe med å være mer frempå, men jeg føler allikevel at de fleste samtalene på en PIKE-fest blir veldig overfladisk. Når man først prater med noen så er man plutselig «venner», ikke bare «bekjente». (Hvis man kan inndele i sånne grupper.) Jeg tror jeg har telefonnummeret til 10-15 folk som jeg vet aldri kommer til å ringe meg… Ørjan mener at vi Nordmenn er en veldig sjenert, men amerikanere er veldig frempå. Jeg tror jeg er noe midt i mellom, men jeg er fortsatt ikke helt vant til festene med «ukjente» her…

Jeg har hatt min første skole-midterm, jeg gjorde det bra på to av spørsmålene, men gikk tom for tid og gjorde en dårlig jobb på det siste, så jeg er redd jeg ikke får så god karakter. Nå sitter jeg og skriver hjemme-midterm om velferdsstatet sett fra T.H. Marshall, Gøsta Esping-Andersen og Thomas Friedmans syn… Som sløv historiestudent tror jeg aldri jeg har gjort så mye så tidlig i et semester før. Men her blir man testet 4 ganger i semesteret i hvert av fagene, mens hjemme blir man testet 2 ganger i slutten av semesteret i hvert fag.

PIKE er med i tre fraterernity-sportsturneringer: innendørs-fotball, basket og am. fotball. Vi har fotballkamp en gang i uka. Vi vant 6-1 og jeg imponerte de andre i fraternityen. (Selv om kondisen virkelig ikke er det den engang var…) De sier at vi har en sjans på å vinne hele turneringa i år. 🙂

Noen andre Nordmenn har vært litt rundt og reist allerede eller lagt store planer. Jeg har ikke fått somlet meg til å dra noe lengre en San Fransisco, og har planer om å dra til Lake Tahoe med PIKE. Ørjan skal til Hawaii, Sanne og Elmira skal til Mexico og den ene guttegjengen har vært i Las Vegas. Jeg skal prøve å hive meg litt rundt selv, men det negative med mitt valg om å ikke henge med «den norske feriekolonien» (som Ole kaller nordmennene som bare henger med nordmenn.), er at jeg ikke har så mange å utforske vestkysten med. Amerikanerne har jo allerede sett det som er verd å se. Jeg får kanskje krype til korset og henge litt med nordmennene også. Jeg tror jeg skal prøve å henge meg på Aslaug og dra på The Cure konsert andre uka i oktober.

I går var jeg på huskonsert i huset til Kjetil. Litt Sondre Lerke-inspirert jazzrock, en mann med gitar som sang om vennskap og litt mer vanlig poprock stod på programmet. Jeg likte den sosiale settingen her bedre enn fraternity-festene, og jeg kom i snakk med en god del folk. Jeg rappet Gatas Parlaments «3-dagern» for noen av gutta som begynte å «beatboxe» og rappe. De ble syntes norsk hip-hop var imponerende, selv om de ikke kunne norsk.

I går var det «kle deg i rødt i solidaritet med Burma-demonstrasjonene»-dagen. Jeg gjorde det, og gikk ut ifra at halvparten av Berkeley gjorde det samme. Det er tross alt demonstrasjoner på Berkeley 2-3 ganger i uka for å redde Redwood-trær, for å frigi en Black Panther-aktivist som har vært uskyldig fengslet i 20 år, for å stoppe global oppvarming og for å avslutte den kjernefysiske forskningen på campus.
Men ingen andre var kledd i rødt! Da gledet Tromsø-hjertet mitt seg litt av å se på Nordlys web-TV at halvparten av Tromsøs befolkning var kledd i rødt… 🙂
Ørjan påpekte hvor lite utenrikspolitikk det egentlig er i avisene her. Greit nok blir Irans presidentbesøk til USA skrevet om hver dag, men det er vel også bare å forvente…

Det får holde for denne gang. Vi sees 22. desember.

Sigg (navnet mitt her, de utaler «urd» alt for galt)

Posted in Musikk, PIKE, Skole, USA | Leave a Comment »

Om å debattere

Posted by Sigurd den september 26, 2007

…av og til tenker jeg. Hva om alle var som meg?
Så stopper jeg meg selv fordi at jeg tenker resultatet.
Så stopper jeg meg selv og tenker hvor egoistisk det i det hele tatt er å tenke den tanken.
Så stopper jeg meg selv og tenker hvor menneskelig det i det hele tatt er å tenke den tanken.
Så slutter jeg vanligvis å tenke på det, men akkurat i dette tilfellet trenger jeg å få det ut.

Jeg har lest en del debatter i det siste og blitt provosert av debattkulturer og enkelt-debattanter og debatonkler. (Kanskje spesielt debattonklene…) Jeg skal prøve å liste opp et par prisipper for debatt som alle bør følge.

  • TA BALLEN, IKKE MANNEN!!!!!!!!!!!! Diskuter saken, ikke polemiser på andres bekostning!

Jeg trenger vel egentlig ikke ta et par en gang… dette holder…

Det var egentlig det jeg ville få ut. Jeg håper jeg ikke kaster stein i glasshus, men jeg husker at etter skoledebattene for 2 år siden fikk jeg skryt av mine meddebattanter (tilogmed skryt fra FrP!?!) om at jeg var den flinkeste til å holde meg til saken, unngå personangrep og unngå drittslengning. Og jeg kan ikke ha degenerert veldig mye i løpet av 2 år…
Det finnes andre som skriver bedre om meg om hersketeknikker – og dermed hvordan man skal unngå å (ta mannen.) Men kjøp da heller boka eller dra på en RU-konferanse.

PS. Berit Ås identifiserte 5 hersketeknikker. I RU-sammenheng opererer vi med 7-10 alt ettersom hvor vi setter grensene siden ting kan flyte over i hverandre. Gjør som 15 000 jenter har gjort før deg og bli med på bøllekurs og lær mer!

Posted in Politikk | Leave a Comment »

Ståa nå…

Posted by Sigurd den september 11, 2007

Oki. Dette er ståa.

Jeg dro til California vel vitende om at jeg stod på tredjeplass på Rød Valgallianses liste i Tromsø. Det realistiske målet da vi lagde den målingen var 2 rep. og med meg som vara og læregutt. Det er tross alt ikke mange månedene av en 4-års-periode jeg har gått glipp av når jeg kommer hjem. Men så, etter at jeg har reist over pytten kommer målingene: 3 rep eller 4 rep er plutselig spørsmålet! Og i dag (amerikansk tid) kom resultatet. Jeg er inne i kommunestyret i Tromsø.
Og jeg gleder meg til å ta fatt på de utfordrene oppgavene som venter i partiet RØDT når jeg kommer hjem til jul!

Jeg kan ikke vite nøyaktig hvordan ting skjer fremover nå, men jeg ser for meg at det blir noe sånt som dette:
4.kandidat Maria tar min plass frem til jul, mens jeg følger lokalpolitikken i Tromsø gjennom nettutgavene til lokalavisene, og gjennom e-post-korrespondanse med resten av Tromsø Rødt og andre venner.

Jeg hadde egentlig tenkt å la denne bloggen ligge død mens jeg er studerer på Berkeley, men det får vi se på. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde kjeft, NÅR de andre partiene trår over streken. Det eneste jeg skal poengtere akkurat nå i gledesrusen er et Lars Sponheims sitat:

«Vi vil aldri hjelpe FrP til makta, hverken nasjonalt eller lokalt».

Jeg har «bokmerket» dette sitatet, og skal dra det frem i årets påfølgende maktkamp, og ved neste valg…

Men nå er det September 11th her i USA, så jeg bør nok ikke gå rundt å juble for høyt…

——————-
Oppdatert!
Etter å ha telt opp noen ekstra forhåndsstemmer viser det seg at RV fikk 4!! mandater i Tromsø. For å oppdatere det som står over, så blir det vel 5.te kandidat Peder som tar min plass frem til jul.
Julenissen kom tidlig i år…
——————
Oppdatert!
Igjen maa jeg rette paa meg, etter aa ha sett kumuleringene.
Hanne ble kummulert forbi Peder og tar sannsynligvis min plass frem til jul. Ellers har jeg sett gjennom listene og varalistene, og finner kjentfolk som
Brage, Christine og Tone (AP) Magnus (H), Mariam (KrF), Jonas (V)
og varaene:
Jarle og Brynjulv (AP), Jeanine og Frode (SV), Ane-Marthe (KrF), Tor-Arne (H), Charlotte og Tom-Erik (FrP).
Gratulerer til alle.

Posted in Politikk | 1 Comment »

Tips til studenter der hjemme

Posted by Sigurd den september 5, 2007

Jeg har tipset professoren og studieveilederen i Tromsø som er ansvarlig for det sosiologi-utvekslingsprogrammet om denne bloggen, (Henholdsvis Arne Kommisrud og Marit Fenne) De har mulighet til å tipse nye studenter om denne bloggen, og da må jo være litt informativ. (Ikke bare involvere historier om fraternity-fester…) Derfor skal jeg skrive et lite innlegg om hvorfor jeg dro hit og hvordan jeg kom meg hit.
Jeg har 3-4 grunner til å være her, litt overfladiske kanskje, og andre studenter har sikkert andre grunner.


1. Jeg trengte å komme meg vekk fra Tromsø. Rett og slett.
Tankegangen var:
Jeg elsker Tromsø –> det kan hende jeg blir boende her hele mitt liv.
Blir man hele livet på en plass –> kan man bli snever og trangsynt i synet på verden og livet.
Derfor –> Jeg må se meg om etter en plass å reise for en liten stund.

2. Berkeley er en av verdens beste universitet.
Når man tenker på gode universitet når man er i Norge, tenker man:
Harvard, Oxford, Yale, Stanford, Tokyo (på grunn av anime-serien «Love Hina» [prøv spillet!])… og deretter Berkeley!
Sånn var i alle fall rangeringen i mitt hode.

3. Det er mulig, «rimelig» og «enkelt» for meg å dra til Berkeley.
Trond Petersen – utflyttet nordmann og «Head of Chair»/Professor ved Department of Sociology på UC Berkeley, har fått til en unik avtale for oss nordmenn. I Tromsø blir alle ved Sosialvitenskapelig fakultet tilbudt denne utvekslingsavtalen, (og i en mindre pågående grad ved resten av Norges universiteter.) Vi slipper alle høye karakter-krav, og trenger ikke å ha spart til College siden vi var født for å få råd til det. Dette er en unik avtale for oss nordmenn og vi burde bruke den for alt den er verd.
I tillegg har jeg 30 frie studiepoeng, som jeg likså godt kan ta på et utenlandsopphold, som å sløse bort på statsvitenskap eller statistikk…

(4. California er en smule varmere enn Tromsø…)

Men uansett. For å komme seg til Berkeley er det bare å komme på et informasjonsmøte hos en studieveileder som f.eks. Marit Fenne i Tromsø. Hun vil gi deg all informasjon du trenger eller hjelpe deg med å finne den informasjonen du ikke får hos henne. Jeg synes de gikk ca. slik:

Du skriver en kort søknad – SV-fak. gjør litt byråkrati – du får et svar du sender en Berkeley – Trond Pettersen gjør litt byråkrati – du får en invitasjon til Berkeley – du sender invitasjonen til Lånekassen – Lånekassen gjør litt byråkrati – du får et svar du sender til Berkeley – Du får en bekreftelse på at du er kommet inn – du bestiller et ambassadeintervju – reiser til Oslo og står 2 timer i kø for å bli tatt fingeravtrykk av, betaler 100$ krysser av at du ikke har vært medlem av den tyske naziregjerninga (fakta!!!)- du bestiller flybilletter (helst ikke i siste liten), og du reiser til USA…

Kort oppsummert, gjør som studieveilederen forteller deg, og du vil få veldig lite byråkrati fordelt jevnlig utover et halvt år, du må reise til Oslo for å få visum, du vil få et litt høyere studielån, men du kommer deg til et av verdens beste universitet i solfylte California.

Den eneste informasjonen du ikke får er hvordan du får deg bolig. Slik jeg oppfatter det av de andre nordmennene her er disse måtene:

1. Som meg: Send en email til presidenten for «Rush-Week» (En ekstrem versjon av velkomst-ukene i Tromsø, der alle studentorganisasjonene kaster seg over deg.) for å få e-mail-adresser til fraternities/ sororities eller co-eds (broderskap, søsterskap eller samboerskap?!?) som kunne tenke seg å ha en «live-in-pledge» (dvs. en som bor i huset under opptaks-perioden som vanligvis er på ett semester.) Send så en mail og presenter deg selv og hvorfor du kommer til Berkeley.

2. Bo i en «Dorm». Billig – og du kan melde deg opp til en over nettsidene til Berkeley tror jeg…

3. Sjekk inn på YMCA/YWCA eller et hotell/motell/hostell (du skjønner greia..) når du annkommer. Let så etter noe privat å bo. Du kan lete på f.eks. Craigslist, og du kan lete sammen med noen andre – og hvis du er heldig blir det både billig og sosialt.
Universitetet anbefaler at du finner noe tidlig siden det er billigere og utvalget er større (dvs. juni/juli), men vi nordmenn anbefaler ikke at du inngår en avtale for et sted du ikke har sett!!!!
(Du kan selvfølgelig hive deg med i «Rushet» mens du bor på et hotell for å se an de forskjellige fraternitiene o.l.)

4. Noen bor visst også hos en gammel norsk kvinnelig utflytter mens de leter etter bolig, men jeg aner ikke hvordan de har tatt kontakt med henne…

Andre tips er:
-Skaff deg en amerikansk bankkonto når du kommer hit, tro meg, du slipper byråkrati, venting og frustrasjon. Skaff deg også bankens «swift»-nummer for å overføre penger fra din norske nettbank…
-LAPTOP! Enten ta med deg eller kjøp litt billigere her borte.
-Bli med i studentorganisasjonen «Alumni», når du kommer hit. Det koster 80$ eller 100$ for et år og man får rabatt på over 100 steder. Bare på å betale for selve undervisningen fikk jeg 160$ i rabatt, og det er for ett semester.
-Hvis du skal ta med deg elektronikk som du skal ladde finner du lett en adapter her i Berkeley. Husk, stikk-kontaktene her består av to flate, ikke to runde metallbiter.
-Det kan virke som om det er større pensum og større arbeidsmengder hvis du sammenligner Berkeley med norske universitet… og det er det! Men slik som jeg tenker det er at hjemme jobbet jeg en gang i uka på Studenthuset Driv, og 1-3 ganger på Byggmakker. Her er studielånet nok til å leve på. Slik dollarkursen er i dag kan du leve godt på studielånet. Du kan være heltids-student. Det kan du ikke i Norge for tida.
(Jeg spiser ikke på MacDonalds, men jeg kan ta det som et eksempel. Her får du en Big Mac til 1$ og en stor brus til 1$. Dvs. en meny til 12 kroner!)

Moralen er i grunn:
Hvis du vil til Berkeley, hør på studieveilederen din og følg det han/hun sier.
Når du kommer til Berkeley, hør på Trond Petersen, og følg det han sier.
Hvis du vil vite mer om Berkeley, følg bloggen min eller snakk med andre som har vært her.

20% av alle norske studenter som studerer i USA, studerer ved Berkeley, og flesteparten av disse er her på sosiologi-programmet. Programmet er veldig bra, og neste semester er det flere interessante fag som nordmenn er sikret inngang til.

Posted in Skole, USA | Leave a Comment »

Professorer

Posted by Sigurd den september 5, 2007

Berkeley, Doe bibliotek i forgrunnen, og klokketårnet i bakgrunnen.

Det har kommet ønsker fra heimen at jeg skriver litt mer om professorer, fag og Berkeley generelt, og det skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg måtte bare studere disse nok til at jeg kunne gjøre meg opp en mening selv først…
Først og fremst litt info, man må ta alle units-ene (studiepoengene) i sosiologi-fag hvis man reiser hit på sosiologi-programmet. Dermed må jeg rette litt på hva jeg sa om studieprogrammet mitt i et av de forrige innleggene.
Jeg tar Comperative Sociology of U.S. and European Societies, Sociology of Poverty og jeg skal skrive en oppgave på 6000! ord, ikke 3000!. Jeg følger i tillegg undervisningen i Early China, men får ikke units for faget. (Dermed må jeg skrive en litt lengre oppgave)
Men uansett Professorer:
Professor 1. Martin Sanchez-Jankowski
Her er læreren som kommer fra Mexico, moren flytter til Detroits ghetto og gifter seg med en polakk som adopterer alle hennes 8 barn! Derfor har Sanchez tatt tilnavnet Jankowski, til ære for ste-faren…
Utdrag fra Sanchez sin presentasjon første time låt cirka slik:
«I will be friendly, but I will not be your friend… You shall call me by my first name, and that is «Professor»… If you come to class at 08.21, don’t bother coming in. You’ll disrupt my class and I will kick you out! … I know you think that wakeing up early to go to class at 8 am sucks, but I wake up at 4 am every day to get the most out of my day, do not expect sympathy. If you fall to sleep, I will wake you in the most terrible of ways…»
Utenom dette er han en av verdens ledende fattigdomsforskere, og har gjort field-work i bl.a. Afrika og Mexico City. Han bruker for tiden kun «Hawaii-skjorter» fra Fiji, som er området han studerer akkurat nå. Han bruker lange digresjoner der han sammenligner temaer med amerikansk fotball… OG DE GIR FAKTISK MENING!!!
Sanchez er militaristisk, men flott!
Professor 2. Trond Pettersen.
Jeg har bare hatt Trond Pettersen i en undervisningstime hittil, men inntrykket mitt er at han er smart, har mye å lære bort, men har mange digresjoner der poenget kan forsvinne helt.
Han gjorde ikke det samme inntrykket som Sanchez, det må sies…
Professor 3. David G. Johnson
Dagens historie-forelesning var fantastisk. Han snakket om hvorfor det kinesiske språket har så veldig mye å si for hvordan man bør forstå kinesisk historie. La meg ta kortversjonen.
Det kinesiske språket er som kjent modulbasert, og ikke bokstav-/lydbasert slik som de indoeuropeiske. (Les: latin, engelsk, norsk, osv…)
I tillegg mangler historisk kinesisk (som jo er det vi skal lære om) mange ting som er integrert i f.eks. engelsk.
Eksempel:
-Nummerering: one girl, two girls
-Personbøying: I buy, he buys
-Form!!!: Fortid og nåtid!
-Subjekt, objekt: I give him a book, He gives me a book.
-Konkrethet og abstrakthet: Horse – Horseness, White – Whiteness
-Det finnes ingen distiksjon mellom A Thruth and The Thruth!
-Uttrykket «To be» og lignende sammensetninger av setninger eksisterer ikke…

Det konkrete eksempelet var å sammenligne filosofene Platon og Gongsun Long (Kung-Sun Lung)
Gong Sun Long kommer i et viktig filosofisk verk frem til noe som blir oversatt til engelsk som:
«A white horse is not a horse» – noe som ikke gir mening i det hele tatt. Og i hvertfall ikke når man vet at sammensetningen «is» ikke fins… Leser man dette utsagnet på kinesisk derimot, gjør det det…
Han leste også opp fra Platons Dialoger der det snakkes det om «What True Virtue is» «Virtueness of men, women, children and slaves» og «virtues» med liten v, noe som ikke hadde hatt mening om det var oversatt til (historisk) kinesisk.
Litt rotete kanskje, men poenget er uansett at dette er eksempel på verk som har formet vestlig og kinesiske syn på livet. Og de har igjen blitt påvirket sterkt av hvordan språket er bygd opp.
Vet ikke om dere ble noe klokere av min fremstilling, men jeg ble iallefall smartere i dag.
Jeg snakket litt med mr. Johnson om det jeg har tenkt å skrive bachelor-oppgave om i neste semester, og han sa med en gang at han hadde en pensumliste liggende klar på akkurat det emnet. Fantastisk!!!
Men i bunn og grunn tror jeg at i dette faget er det stoffet som engasjerer, ikke professorens undervisning slik som i «Poverty» Men det er litt synd at det faget som engasjerer meg mest, er det jeg ikke får karakter i…

Posted in Skole, USA | 1 Comment »

Fest igjen…

Posted by Sigurd den september 2, 2007

Pike’s gameday-party, Bears – Tennesse

Fest igjen…

Men lite batteri, så jeg skal skrive mer senere…

Posted in Fest, Gamle kreasjoner, PIKE | Leave a Comment »