Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Archive for the ‘Musikk’ Category

Studiemusikk fra OC ReMix

Posted by Sigurd den desember 8, 2007

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

Nå er det kanskje ikke alle der ute som takler å høre på musikk mens de studerer, og kanskje ikke musikk som man ikke har hørt før. Professoren min (ja han med ADHD som trenger å ta en kopp kaffe for å roe seg ned når han går å legger seg.), sier at han alltid må ha radioen på når han jobber fordi at det alltid var bråk rundt han da han var liten, og bodde i slummen i Detroit.

Uansett, Sigurd har lært noe nytt med WordPress og har lyst å vise det frem… Linker til musikk…

Reklamer

Posted in Geek, Linker, Musikk, Skole | 2 Comments »

Hvis du noen gang er deppa, syng, syng, syng:

Posted by Sigurd den november 18, 2007

Du e kanskje ein av dæm som syns du e en tjomse
som minst av aillt fortjene ein antydning av skryt
Du e en totalt uforbedrlig gjennomført klomse
som dæm like gjerne koinna ført bort for å skyt

Da e du spesiell
og aktuell

For aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein

Du e svømmer’n som aldri lært å svøm
Du e sanger’n som aldri sang ein sang
Du e fangen som aldri klart å rømm
Du e rørlæggeren som ikke kainn å bruk ei tang

Da e du spesiell
og aktuell

For aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein

Aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein

Du e stavhopper’n som alltid tok og brækt ein stav
Du e heisfører’n som stadig vækk fekk klaus
Du e graver’n som aldri nånsinn grov ei grav
Du e mesterkokken som strauk i kvit saus

Da e du spesiell
og aktuell

For aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein
Aill som ein ska få ein bautastein

(Hopalong Knut – Bautastein – Fra albumet Feilkalibrert Tidsmaskin)

Hopalong på Driv

PS. Jeg irriterer meg gang på gang at Kristin står i veien for at jeg synes på dette fantastiske bilde fra en konsert på Driv. Jeg var fremst og i midten…

PPS. Hopalong Knut trenger modeller. Ta bilde av deg selv i ditt favoritt Hopalong-utstyr og send det til kriss@hopalongknut.no. Nå irriterer jeg meg over at jeg ikke tok med Hopalong-dressjakka og -slipset over hit så jeg kan være med i konkuransen. Mer info finner du på http://www.hopalongknut.no

Hopalong Knut – Best på Fest!

Posted in Linker, Musikk, Utbrudd | 2 Comments »

Konsert og musikk-definisjoner (med spørsmål til dere)

Posted by Sigurd den november 10, 2007

Jeg kom nettopp hjem fra konsert i San Francisco. Jeg har visst hatt Messenger påskudd, for det første jeg ser er:

Tora says:
樻
»’

l…l..l.ll..8uui9okl,ijijommmm$$m..kommk
I/M($

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Råd til Tora: Prøv å lås ned eller gjem vekk PCen når du har en ett-åring i huset. Man bør vente minst til tre-årsdagen før man begynner å pugge «Touch»-metoden. PS. Jeg synes det var veldig søtt å motta kommunikasjon fra nevøen min…

Men tilbake til konserten: Den var på konsertscenen «Warfield» på Market Street i San Fran. Dette er egentlig en ombygd teatersal med plass til 1800 personer fordelt på et stort dansegulv og en balkong med reserverte sitteplasser. Historikeren i meg får litt vondt av å se et teater i barokk-stil i et land som er såpass mye yngre enn den tidsepoken, men estetikeren i meg likte hva jeg så. Litt synd at det var utsolgt for billetter på gulvet, så vi måtte sitte å se på energisk Hard-Rock. To oppvarmingsband og ett hovedband. Jeg ble egentlig invitert med for å høre det ene oppvarmingsbandet: «Clutch», men ble mest imponert over hovedbandet «Coheed and Cambria». (Jeg kom for sent til å få med meg noe særlig av «The Fall of Troy») Jeg hadde ikke hørt om noen av bandene før jeg dro dit, man kan anbefale å kjøpe/laste ned de to førstnevnte.

Heftig Manke

Mens den ene munnspill-soloen til Clutch tok av slo det meg: Hvilken sjanger er dette egentlig? Jeg tror det store fokuset på å definere ting nå i midterm-tiden har påvirket meg til å henge meg opp i dette, men jeg tenker fortsatt på det. Det er jo så voldsomt mange rocke-sjangre nå at det er umulig å holde oversikt… Clutch var et 7-mannsband, som inkluderte et keyboard som spilte orgeltoner, et el-munnspill og en vokal som ga bluesbrothers-assosiasjoner. Coheed and Cambria er et firemannsband, (pluss to korister, de eneste kvinnene på jobb blant alle artistene, lydmenn og sceneteknikkere…) ledet av en person med større manke en Mufasa. De begynte i en AC/DC-type Hard-Rock, fortsatte med en pitching av strenginstrumentene som ga det en litt mer elektronisk følelse, og avsluttet i halvtimes orgie i gitarrunking… (Frontfiguren brukte bl.a. det jeg må beskrive som en dobbelgitar og spilte med ansiktet)

På Wikipedia blir Clutch definert som stoner rock, punk metal, hard rock OG blues rock, mens CaC ble kun definert som hard rock. Jeg synes allikevel at sistenevnte hadde klart mest varisjon i tema når de spiller. Jeg har også et spørsmål til. Er rockeballader en egen sjanger, eller er det godkjent å spille poprock en gang i blant for hard-rock-band uten å få pop-rock stempelet på seg.

Har ikke du også vært en av de som har irritert deg over at Dagbladet har plassert favoritt punk-bandet ditt under pop-rock. Jeg er f.eks. glad i mange band som går inn under definisjonen Goth Rock. Men jeg vil påstå at det er forskjell på sjangrene, ikke bare musikken i Evanescense sine ballader, Lacuna Coil når de bruker hylevokalist, Within Temptations sin melodiøse poprock og Nightwish, som har sangen «Sleeping Sun» på albumet «The Celtic Circle»!

Resultatet av denne tankerekka var iallefall å begynne å google «sub-genres of rock». Jeg blir av og til overrasket over oppfinnsomheten til de som har definert disse genrene. Wikipedia har prøvd å lage en liste. Den har hittil 137, noe som inkluderer

  • Cowpunk, (Er ikke både Punk og Country egne sjangre? Hvorfor er kombinasjonen en rock-sub-genre?)
  • Wizard Rock, (Hørtes egentlig ut som noe for en rollespiller som meg, men…)
  • Oi!, (Oppfinnsomt, veldig oppfinnsomt)
  • Amerikansk Coldwave (This sound-wave makes me cold)
  • Fransk Coldwave (Ce bruit-ondulez les marques je froid) ((Ifølge Babelfish))
  • Power Violence, (I motsetning til hva da? Low Energy Violence? Slow Violence? Power Peace? Power Love?)
  • Goregrind (Hørtes da avsindig voldelig ut… Kanskje det er meningen? Betyr «Grinding» danseformen, sånn man ser i splatterfilmer, eller noe helt annet?)
  • Gamecore (Go Black Mages!)
  • Krautrock (Tysk kål-rock?)

I mitt hode er det noen hovedgenreer, og all musikk tilhører en av de, en blanding av de, eller en sub-genre av hovedgenreene. Hovedgenreene kan være rock, blues, jazz, metal, pop, ska, klassisk, punk, indie, country, dansband (innført til Jorda av ekstraterrestielle venner av JDiva…), joik osv. Men dette er allikevel forvirrende av en som liker å ha klare grenser mellom ting. Derfor har jeg laget noen spørsmål jeg håper mine lesere kan prøve å svare på.

Rock, Poprock, Metal, Punk, Hard-Rock, Rock and Roll

  1. Hva er hovedgenreene, hva er subgenree? Alt stammer jo egentlig fra Rock and Roll…
  2. Hvor går definisjonsgrensene mellom rock og metal?
  3. Hvor går definisjonsgrensene mellom rock og poprock?
  4. Hvor går definisjonsgrensene mellom rock og punk?

Hva er Pop?

  1. Er det musikk som er generelt populært i den generelle befolkningen nå?
  2. I så fall, hva er det som var populært på tidlig 90-tall definert som nå?
  3. Er Pop-musikk nødvendigvis kommersielt?

Grønsj, Indie og Garage

  1. Hva er Grønsj. (Grunge) Hva er Garage. Hva er Indie?Jeg har hørt navnet på disse sjangeren nok ganger til å tro at det kan være hoved-genreer. Men jeg kan ikke peke ut et eneste Garage-, Indie- eller Grønsj-band.

Progressiv-

  1. Hva menes det når noe er Progressiv? Progressiv-rock, -metal, -trance osv.

Trance, Techno, Elektronica, Bråk

  1. Igjen: Hvor går skillelinjene her? Hva er f.eks. denne fantastiske sangen (helt lovlig torrent)

Fra en review: «Zelda-techno-with-a-twist, featuring hyperactive, quantized banjo riffage, a soaring violin lead, and good variety all around. […] definitely not your cookie-cutter electronica mix; though […] violin and piano serving as primary lead instruments overtop a VERY layered background. […]

Norsk

  1. Til de som kan norsk bedre enn meg: Når bruker man ordet sjanger og når bruker man ordet genre. Er de likestilte ord for samme betydning eller er det en forskjell?

Kjør debatt…

Posted in Musikk, USA, Utbrudd | Leave a Comment »

OCR – Overclocked ReMixes

Posted by Sigurd den oktober 11, 2007

En side jeg har trykket til mitt hjerte i flere år er www.ocremix.org
Dette er en side tilegnet musikken til data-/konsoll-spill. Dette høres kanskje ut som den dypeste dal av geekness, men jeg når folk spør meg om min favoritt-musikk henviser jeg dem faktisk hit. Ifølge Wikipedia har siden vart siden ca. årtusenskiftet.

For spillmusikk er virkelig en undervurdert sjanger. Alle som har spilt f.eks. Zelda, Final Fantasy, Metroid, Street Fighter eller Chrono Trigger vet hva jeg snakker om. Jeg har filmmusikken til Layer Cake, The Last Samurai, Advent Childern og Shrek-filmene på PCen. Hvorfor er filmmusikk en legitim sjanger, men ikke spillmusikk?

OC-ReMix er en side som samler samplinger av konsollspill, og lar fans remixe dem. ReMixene kan så sendes inn til OC-ReMixs jury, som tar stilling til om ReMixen har gått langt nok vekk fra standard-samplingen til at den kan kalles en ReMix, om den bruker rettighetsbeskyttede midier, og om den er god nok til å legges ut på siden. Og det er mange flinke fans der ute. Ifølge forumet har et par av dem faktisk blitt plukket opp av Nintendo, etter å blitt «oppdaget» på OC-ReMix. Du finner remixene på www.ocremix.org/remixes.
Et lite problem for nye personer er at det ikke finnes noe ranking-system, bare reviews av hver remix. Dermed finner man vanligvis ikke de beste remixene med en gang. Det er selvfølgelig ikke alle sangene som passer din eller min smak, men musikken spenner mellom heavy metal, hip-hop, jazz, bluegrass, klassisk og dance. Så der er noe for en hver smak.

Etter hvert som siden kom i gang, har de tatt på seg litt større prosjekter. Der de lager hele album av ett spill som er kjent for sin gode musikk. Resultaten kan dermed ikke gå dårlig, og konkurransen er hard for å få sin sang inn på albumet. Hittill har de «gitt ut»:

  • Donkey Kong Country: Kong in Concert (WAV)
  • Doom: The Dark Side of Phobos (FLAC & MP3)
  • Final Fantasy VII – Voices of the Lifestream (WAV & MP3)
  • Kirby’s Adventure: Rise of the Star (FLAC & MP3)
  • Sonic the Hedgehog 2: Hedgehog Heaven (MP3)
  • Sonic 3 & Knuckles: Project Chaos (MP3)
  • Super Metroid: Relics of the Chozo (WAV)
  • Super Street Fighter 2 Turbo: Blood on the Asphalt (MP3)

«Voices of the Lifestream» er det nyeste og kom ut 14. september i år. Jeg er ikke noen personlig fan av Doom-albumet,
men resten av disse albumene kan være fine å begynne hvis du vil åpne øynene dine for remixet spillmusikk.
Enten det eller så kan du prøve å ta dine favoritt-spill først. (Likte du f.eks. Goldeneye, prøv jazz-versjonen!)

Ellers vil jeg personlig anbefale McVaffe og DiscoDan som de beste remixerne. Prøv McVaffes «Street Fighter 2 – Vega’s Ballad» og DiscoDans «Zelda – Braving Tal Tal Heights». Sidens eier, David «djprentzel» Lloyd har også flere gode sanger.

OC-ReMix har også sin egen internet-radiokanal, som dessuten anbefales fordi at de faktisk har et ranking-system.
Du finner også en utstikker på Youtube, der de lager musikkvideoer til remixene.

Håper dere får øynene opp for spillmusikkens fanastiske verden!
Jeg anbefaler også orginal-musikken til flere spill som f.eks., som dere sikkert kan finne på torrents o.l. Spesielt Final Fantasy 9’s: «Memories of Life»
(Denne sangen har jeg faktisk sunget på Idol-audition for noen år tilbake. Jeg kan fortsatt teksten utenatt…)

Det må til slutt bekreftes at spill-komponisten Nobuo Uematsu er en gud!

Posted in Geek, Linker, Musikk | Leave a Comment »

Sosiale normer

Posted by Sigurd den september 29, 2007

Ja-da, ja-da. Jeg er litt treig med å skrive blogg… Bare treighet fra min side. Jeg holder kontakt med de fleste via Facebook (jeg har visstnok 350 venner nå…), MSN Messenger. (Jeg har hatt et Messenger-møte med alle søsknene mine på en gang.) og Skype.

Det ble plutselig litt kaldere for to uker siden, og selv om Nordlendingen ikke brydde seg, så pådro jeg meg en rennende nese og en kraftig hoste som holdt seg der i en og en halv uke. Men det stoppet meg ikke fra å dra på Günter-konsert. Hvem er så Günter? – Jo, det er svensken som engang var Doktor Bombay, som nå imiterer en mexicansk pornostjerne som har gått til technopoppen. Hovedsaklig så går han rundt på scenen i lærbukse og åpen skjorte, med en slesk holdning og sier ting som «I feel like a king when I swing my thing» eller «Ohhh. You touch my ding-dong!» Det han og hans lettkledde «sunshine-girls» gjør er å drite ut alle artister som spiller på sex, og han er på en måte en kultfigur for enkelte miljøer.Konserten var i San Fransisco, og vi hadde VIP-biletter. Jeg, Ariel, Tara, Ole og Zoey stod helt fremme ved scenen, og brukte mesteparten av konserten på å albue vekk alle som prøvde å ta plassene våre. Etterpå så danset vi ut i de små timer, før Tara (som holdt seg edru) kjørte oss hjem til Berkeley.

Utestedene i San Fransisco virker generelt veldig rasedelt. Den første gangen jeg var ute i San Fran var det kun latinoer, den andre gangen var det kun asiater… Jeg har litt vanskelig for å få kontakt med andre folk en de fra PIKE på PIKE-festene. Her så fester alle stående, og det forventes at du bare går bort til en gruppe folk og begynner å snakke. I Norge er jeg vant til å sitte ved et bord og snakke med de 4-5 som sitter rundt meg i en times tid før man naturlig skifter plass på grunn av røyke-/do-/påfyll-pauser.
Man blir på en måte tvunget til å bli godt kjent med hverandre. Her må jeg jobbe med å være mer frempå, men jeg føler allikevel at de fleste samtalene på en PIKE-fest blir veldig overfladisk. Når man først prater med noen så er man plutselig «venner», ikke bare «bekjente». (Hvis man kan inndele i sånne grupper.) Jeg tror jeg har telefonnummeret til 10-15 folk som jeg vet aldri kommer til å ringe meg… Ørjan mener at vi Nordmenn er en veldig sjenert, men amerikanere er veldig frempå. Jeg tror jeg er noe midt i mellom, men jeg er fortsatt ikke helt vant til festene med «ukjente» her…

Jeg har hatt min første skole-midterm, jeg gjorde det bra på to av spørsmålene, men gikk tom for tid og gjorde en dårlig jobb på det siste, så jeg er redd jeg ikke får så god karakter. Nå sitter jeg og skriver hjemme-midterm om velferdsstatet sett fra T.H. Marshall, Gøsta Esping-Andersen og Thomas Friedmans syn… Som sløv historiestudent tror jeg aldri jeg har gjort så mye så tidlig i et semester før. Men her blir man testet 4 ganger i semesteret i hvert av fagene, mens hjemme blir man testet 2 ganger i slutten av semesteret i hvert fag.

PIKE er med i tre fraterernity-sportsturneringer: innendørs-fotball, basket og am. fotball. Vi har fotballkamp en gang i uka. Vi vant 6-1 og jeg imponerte de andre i fraternityen. (Selv om kondisen virkelig ikke er det den engang var…) De sier at vi har en sjans på å vinne hele turneringa i år. 🙂

Noen andre Nordmenn har vært litt rundt og reist allerede eller lagt store planer. Jeg har ikke fått somlet meg til å dra noe lengre en San Fransisco, og har planer om å dra til Lake Tahoe med PIKE. Ørjan skal til Hawaii, Sanne og Elmira skal til Mexico og den ene guttegjengen har vært i Las Vegas. Jeg skal prøve å hive meg litt rundt selv, men det negative med mitt valg om å ikke henge med «den norske feriekolonien» (som Ole kaller nordmennene som bare henger med nordmenn.), er at jeg ikke har så mange å utforske vestkysten med. Amerikanerne har jo allerede sett det som er verd å se. Jeg får kanskje krype til korset og henge litt med nordmennene også. Jeg tror jeg skal prøve å henge meg på Aslaug og dra på The Cure konsert andre uka i oktober.

I går var jeg på huskonsert i huset til Kjetil. Litt Sondre Lerke-inspirert jazzrock, en mann med gitar som sang om vennskap og litt mer vanlig poprock stod på programmet. Jeg likte den sosiale settingen her bedre enn fraternity-festene, og jeg kom i snakk med en god del folk. Jeg rappet Gatas Parlaments «3-dagern» for noen av gutta som begynte å «beatboxe» og rappe. De ble syntes norsk hip-hop var imponerende, selv om de ikke kunne norsk.

I går var det «kle deg i rødt i solidaritet med Burma-demonstrasjonene»-dagen. Jeg gjorde det, og gikk ut ifra at halvparten av Berkeley gjorde det samme. Det er tross alt demonstrasjoner på Berkeley 2-3 ganger i uka for å redde Redwood-trær, for å frigi en Black Panther-aktivist som har vært uskyldig fengslet i 20 år, for å stoppe global oppvarming og for å avslutte den kjernefysiske forskningen på campus.
Men ingen andre var kledd i rødt! Da gledet Tromsø-hjertet mitt seg litt av å se på Nordlys web-TV at halvparten av Tromsøs befolkning var kledd i rødt… 🙂
Ørjan påpekte hvor lite utenrikspolitikk det egentlig er i avisene her. Greit nok blir Irans presidentbesøk til USA skrevet om hver dag, men det er vel også bare å forvente…

Det får holde for denne gang. Vi sees 22. desember.

Sigg (navnet mitt her, de utaler «urd» alt for galt)

Posted in Musikk, PIKE, Skole, USA | Leave a Comment »

Kaffe Latte kommunist

Posted by Sigurd den oktober 19, 2006

Oppgaven e levert og lukter C lang vei… Ikke «bra» og ikke «dårlig.» Så nå e æ tilbake på den frivillige jobben min i kaféen på studenthuset Driv. Det e konsert med Motorpsycho i kveld og hele huset riste, men det e få folk inne hos oss i kaféen…
Tror æ har kommet til konklusjonen at æ e en kaffe latte kommunist. Det kommer jo en del folk og bestiller kaffè latte og lignende, og æ steame alltid for mye melk. Dermed blir det litt igjen som æ tar over i en liten kopp og tar sjøl. En liten munnfull, men en liten munnfull ganske ofte… Når det gjelder kommunist-delen, så e jo virkelig dette jobben der man gir etter evne og får etter behov. Man må jobbe en-to ganger i uka, og får en middag for hver gang og andre goder. Når man begynner her vet man hva man får. Her jobbe en utrolig sosial gjeng, og man kommer lett inn i gjengen. Man har alltid dessuten alltid en plass å gå, og nyttige erfaringer for resten av livet. Dette er en fantastisk plass.

OG I MORRA E DET HOPALONG KNUT KONSERT!!!! KOM KOM KOM!!!!!

Posted in Musikk, Utbrudd | 2 Comments »