Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Velferdsstaten og nyliberalisme

Posted by Sigurd den oktober 1, 2007

Jeg sitter og skriver oppgave om velferdsstaten, eller rettere sagt om «velferdsregimer» – slik at man kan inkludere USA i temaet. Konsentrasjonsevnen flyter som vanlig ut i lange tankerekker, så for å litt orden på tankene får jeg skrive et blogginnlegg om oppgaven. Ja, jeg blir å forsvare sosialdemokratiet her, men det er jo da tross alt bedre med sosialdemokrati (Gerhardsen) enn nyliberalisme. (Stoltenberg)

Det er 3 distinkte grupper med velferdsregimer i den industrialiserte kapitalistiske vestlige verden ifølge Gøsta Esping-Andersen. La oss først ta for oss disse:

1. Det «liberale» velferdsregimene inkluderer Storbritania, USA, Canada, Australia og New Zealand. (Sør-Korea, Japan og Taiwan vil muligens også falle inn i denne kategorien hvis man definerer de som velferdsregimer…) Det som definerer det liberale velferdsregimet er at staten oppfordrer «markedet» til å tilby velferd. Selskaper tilbyr velferd og arbeidsgivere eller arbeidstakere kjøper tilbudene av dem. Samtidig tar staten bare seg av de aller fattigste med stigmatiserende velferdstilbud. Målet for den liberale velferdsstaten er en minst mulig stat og å gi folk insentiver til å holde seg i jobb. Disse landene har gjerne de fleste i arbeid, men har høy ulikhet mellom fattig og rik.

2. Det «kristendemokratiske» velferdsregimene inkluderer hele det kontinentale Europa. Det kristendemokratiske velferdsregimet har en corporativ arv, eksemplifisert av Bismarck, som gav sosiale ytelser til priviligerte arbeidere og middelklassen for å skape loyalitet til staten i disse gruppene. Med andre ord for å hindre arbeiderklassen i å skape politiske allianser med «den øvre strata». Kirka og kristendemokratiske partier har også hatt innflytelse på skapelsen av disse velferdsregimene. Det som definerer disse statene er at man får utbetalt i velferd det man betaler inn til staten. Staten tar ikke ansvar før støttenettverkene man finner i familien, nabolaget, byen og delstaten har sviktet. Staten kan ha en relativ høy utgift til velferd, men målet til disse velferdsregimene er ikke «alle mann i arbeid» eller å gjøre arbeideren til mindre en vare. (kan ikke det norske ordet for decommodification) Staten tar ikke ansvar for ytelser som barnehager men støtter heller gjennom barnebidrag og «kontantstøtte» siden dette er mer i tråd med kristne verdier (at kvinnen ble hjemme.) Her er det gjerne høy arbeidsledighet, men lavere ulikheter enn i de liberale velferdsregimene.

3. Den tredje gruppen er også den minste, og inkluderer de skandinviske landene. Den kalles den sosialdemokratiske siden det gjerne har vært sosialdemokratiske partier som har bygd opp disse velferdsregimene. Velferdsregimene i skandinavia er lagd gjennom et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å gi velferdsytelser av top kvalitet istedet for på det laveste trinnet slik som i andre velferdsregimene, var det mulig å danne en politisk allianse med middelklassen som vanligvis foretrekker private løsninger, (siden de har råd til det.) Arbeiderklassens mål var også nådd ved at velferden var universal, og dermed gidd på basis av tilhørlighet av staten, istedet for tilhørlighet til en klasse. Her blir arbeideren «avvaregjort.» (decommodified) Det som også er spesielt for denne typen velferdsregime er at det er et uttalt mål å ha «alle mann i arbeid», dermed blir inntektene til staten høyere (i form av skatt) og utgiftene lavere (sammenlignet med kontinentaleuropa som har stor arbeidsledighet.)
Staten tar ansvar for å gi utdanning, etter-utdanning og å få arbeidsledige inn i arbeid gjennom en statlig arbeidsformidling (f.eks. A-etat)

Ingen stater er totalt liberal, totalt sosialdemokratisk eller totalt kristendemokratisk… De glir litt over i hverandre…

La oss så ta et steg over til Thomas Friedmanns tekster. Han mener at den kalde krigens slutt markerte «markedets seier over politikken.» Velferdsstatens utfordring i dag er å gjøre seg attraktiv for kapitalinvesteringer. Dette må gjøres gjennom å ta på seg den «gylne tvangstrøye» (golden straightjacket) – Nyliberalismens mantra: Staten må krympes, høy lønn må ned for å kunne konkurrere, kutt i «public spending», åpne markeder og statlige ansvarsområder må privatisereres for å henge med i den stadig mer globaliserte økonomien.
Alle må følge Thatcher og USAs eksempel og bli «liberale velferdsregimer.» Fordi at Det Finnes Ingen Alternativ. (TINA)

Men la oss se på velferdsregimene:
liberal= lav arbeidsledighet og store ulikheter,
kristendemokratisk=høy arbeidsledighet og mindre ulikheter
sosialdemokratisk= lav arbeidsledighet og minst ulikheter.

Man kan angripe Friedmans teser fra mange vinkler. La meg ta mitt pensum sine. (Esping-Andersen og Levy)
Friedmann sier at man må minske staten for å gjøre seg attraktiv for kapital. Det er vanskelig å måle hvor attraktiv et land er for kapital, men et forsøk blir gjort av den sveitsiske næringslivskonferansen. Her samles 20000 av verdens ledende næringsdrivere hvert år. Disse blir spurt: «hvor vil du helst investere penger?» (eller noe slikt) – og utifra svarene blir det laget en liste. Alle de skandinaviske landene er på top 10! Sverige topper! USA er på 6te. Kina, kjent for sine lave lønninger er mye lengre ned på lista. Dette strider med Friedmanns teorier, la oss prøve å forklare dette:

Det er flere ting enn lønn, skatt og andre statlig pålagte utgifter som bestemmer hvor bedrifter slår seg ned. Velferdsstaten kan være med på å sikre infrastruktur, utdanning, trivsel, eiendomsrettens sikkerhet og høyere produktivitet. Faktorer som nærhet til markeder og dermed transportskostnader spiller også inn. Vi trenger ikke ta på oss den gylne tvangstrøya for å skape økonomisk fremgang i Norge!

I Norge har vi privatisert tele-, elektrisitet-, pensjon-, post-, olje- og gass-, sykehus-markedet og så videre de siste 20 årene. Vi har heldigvis for nå stoppet privatiseringen av utdanning, men angrepet fortsetter.

Til slutt et lite råd til DNA og SV. Ifølge Esping-Andersens teorier så er det norske velferdssystemet et resultat av et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å sverge til nyliberalismen slik dere (mest AP da…) har gjort de siste årene går dere vekk fra grunnprinsippet av det sosialdemokratiske velferdsregimet: «Universal velferd av høyeste kvalitet» Når velferden ikke lengre er av høyeste kvalitet vil middelklassen søke private løsninger og sosialdemokratiet vil miste oppslutning. Vi vil gå mot en liberal(FrP-H) eller en korporativ(H-V-KrF) velferdsstat – og dermed vil vi få enten en høyere arbeidsledighet eller høyere ulikheter i samfunnet. Uansett – Norge vil gå enda mer til høyre enn det alternativet dere gir ved å sverge til et nyliberalt sosialdemokrati…

Dette ble et langt innlegg, men jeg har sikkert glemt noe av retorikken jeg hadde tenkt å putte inn. Gi gjerne kommentarer.

Advertisements

Én kommentar to “Velferdsstaten og nyliberalisme”

  1. MM said

    Trur ikke jeg gidder å skrive så langt. Først og fremst vil jeg forklare hvorfor jeg vil privatisere det meste av helse, ok, alt da… Velferdsstaten som vi kjenner den er ikke bærekraftig. I 2050 er det 1,7 arbeider per pensjonist, og da er også oljefondet vekk. Det er et argument. Andre argumentet er at jeg seffern vil ribbe politikerne for makt, og derav gi mer makt til tilbydere og forbrukere. Nyliberalistisk som fy. Jeg trenger ikke å bruke 2050 argumentet, jeg vil bare gi mer makt til markedet (du har lest «markedets makt over sinnene» sant?). Hva mer…. ja! Bismarck var jo konservativ! Det er Høyre som har bygd opp velferdsstaten i Norge (jævlig dum ide da…). Fant ikke sida om hva Høyre har gjort gjennom historien.

    Og til bingoen vår; Hvordan kan jeg stole på deg, du som er fra Rødt! når før du var påtenkt så støttet Rødt! pol pot, kambodsja og alt annet faenskap. Du burde skamme deg sjøl om du ikke var påtenkt på dette tidspunktet og tar avstand fra det siden det ikke var sosialisme men hardcore fascisme, skamme deg slemmemann.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: