Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Sosiale normer

Posted by Sigurd den september 29, 2007

Ja-da, ja-da. Jeg er litt treig med å skrive blogg… Bare treighet fra min side. Jeg holder kontakt med de fleste via Facebook (jeg har visstnok 350 venner nå…), MSN Messenger. (Jeg har hatt et Messenger-møte med alle søsknene mine på en gang.) og Skype.

Det ble plutselig litt kaldere for to uker siden, og selv om Nordlendingen ikke brydde seg, så pådro jeg meg en rennende nese og en kraftig hoste som holdt seg der i en og en halv uke. Men det stoppet meg ikke fra å dra på Günter-konsert. Hvem er så Günter? – Jo, det er svensken som engang var Doktor Bombay, som nå imiterer en mexicansk pornostjerne som har gått til technopoppen. Hovedsaklig så går han rundt på scenen i lærbukse og åpen skjorte, med en slesk holdning og sier ting som «I feel like a king when I swing my thing» eller «Ohhh. You touch my ding-dong!» Det han og hans lettkledde «sunshine-girls» gjør er å drite ut alle artister som spiller på sex, og han er på en måte en kultfigur for enkelte miljøer.Konserten var i San Fransisco, og vi hadde VIP-biletter. Jeg, Ariel, Tara, Ole og Zoey stod helt fremme ved scenen, og brukte mesteparten av konserten på å albue vekk alle som prøvde å ta plassene våre. Etterpå så danset vi ut i de små timer, før Tara (som holdt seg edru) kjørte oss hjem til Berkeley.

Utestedene i San Fransisco virker generelt veldig rasedelt. Den første gangen jeg var ute i San Fran var det kun latinoer, den andre gangen var det kun asiater… Jeg har litt vanskelig for å få kontakt med andre folk en de fra PIKE på PIKE-festene. Her så fester alle stående, og det forventes at du bare går bort til en gruppe folk og begynner å snakke. I Norge er jeg vant til å sitte ved et bord og snakke med de 4-5 som sitter rundt meg i en times tid før man naturlig skifter plass på grunn av røyke-/do-/påfyll-pauser.
Man blir på en måte tvunget til å bli godt kjent med hverandre. Her må jeg jobbe med å være mer frempå, men jeg føler allikevel at de fleste samtalene på en PIKE-fest blir veldig overfladisk. Når man først prater med noen så er man plutselig «venner», ikke bare «bekjente». (Hvis man kan inndele i sånne grupper.) Jeg tror jeg har telefonnummeret til 10-15 folk som jeg vet aldri kommer til å ringe meg… Ørjan mener at vi Nordmenn er en veldig sjenert, men amerikanere er veldig frempå. Jeg tror jeg er noe midt i mellom, men jeg er fortsatt ikke helt vant til festene med «ukjente» her…

Jeg har hatt min første skole-midterm, jeg gjorde det bra på to av spørsmålene, men gikk tom for tid og gjorde en dårlig jobb på det siste, så jeg er redd jeg ikke får så god karakter. Nå sitter jeg og skriver hjemme-midterm om velferdsstatet sett fra T.H. Marshall, Gøsta Esping-Andersen og Thomas Friedmans syn… Som sløv historiestudent tror jeg aldri jeg har gjort så mye så tidlig i et semester før. Men her blir man testet 4 ganger i semesteret i hvert av fagene, mens hjemme blir man testet 2 ganger i slutten av semesteret i hvert fag.

PIKE er med i tre fraterernity-sportsturneringer: innendørs-fotball, basket og am. fotball. Vi har fotballkamp en gang i uka. Vi vant 6-1 og jeg imponerte de andre i fraternityen. (Selv om kondisen virkelig ikke er det den engang var…) De sier at vi har en sjans på å vinne hele turneringa i år. 🙂

Noen andre Nordmenn har vært litt rundt og reist allerede eller lagt store planer. Jeg har ikke fått somlet meg til å dra noe lengre en San Fransisco, og har planer om å dra til Lake Tahoe med PIKE. Ørjan skal til Hawaii, Sanne og Elmira skal til Mexico og den ene guttegjengen har vært i Las Vegas. Jeg skal prøve å hive meg litt rundt selv, men det negative med mitt valg om å ikke henge med «den norske feriekolonien» (som Ole kaller nordmennene som bare henger med nordmenn.), er at jeg ikke har så mange å utforske vestkysten med. Amerikanerne har jo allerede sett det som er verd å se. Jeg får kanskje krype til korset og henge litt med nordmennene også. Jeg tror jeg skal prøve å henge meg på Aslaug og dra på The Cure konsert andre uka i oktober.

I går var jeg på huskonsert i huset til Kjetil. Litt Sondre Lerke-inspirert jazzrock, en mann med gitar som sang om vennskap og litt mer vanlig poprock stod på programmet. Jeg likte den sosiale settingen her bedre enn fraternity-festene, og jeg kom i snakk med en god del folk. Jeg rappet Gatas Parlaments «3-dagern» for noen av gutta som begynte å «beatboxe» og rappe. De ble syntes norsk hip-hop var imponerende, selv om de ikke kunne norsk.

I går var det «kle deg i rødt i solidaritet med Burma-demonstrasjonene»-dagen. Jeg gjorde det, og gikk ut ifra at halvparten av Berkeley gjorde det samme. Det er tross alt demonstrasjoner på Berkeley 2-3 ganger i uka for å redde Redwood-trær, for å frigi en Black Panther-aktivist som har vært uskyldig fengslet i 20 år, for å stoppe global oppvarming og for å avslutte den kjernefysiske forskningen på campus.
Men ingen andre var kledd i rødt! Da gledet Tromsø-hjertet mitt seg litt av å se på Nordlys web-TV at halvparten av Tromsøs befolkning var kledd i rødt… 🙂
Ørjan påpekte hvor lite utenrikspolitikk det egentlig er i avisene her. Greit nok blir Irans presidentbesøk til USA skrevet om hver dag, men det er vel også bare å forvente…

Det får holde for denne gang. Vi sees 22. desember.

Sigg (navnet mitt her, de utaler «urd» alt for galt)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: