Verdens sentrum ligger på venstresida

Røde kreasjoner og andre ting som kommer ut av verdens sentrum

Tridentintroduksjon

Posted by Sigurd den oktober 31, 2006

Det kuleste med en blogg e at man kan legge ut akkurat ka man vil, om det e i dagbokform, politikk eller tullball.
På videregående hadde æ en rollespillkarakter i en rollespillgruppe i en rollespillgruppe som æ aldri klarer å legge helt fra meg. Karakteren heter Perry Amadeus Raphael Boney aka. Ludolf, og e en irriterende «fantasy»-dverg i en moderne setting. Æ kommer nok til å skrive mer om han og gruppas fantastiske liv, og litt om de små skjønnlitterære påfunnene æ kommer opp med rundt gruppa og Ludolfs familie. Her e en kort introduksjon som æ skrev for 2 år siden:

Æ hadde mange andre historier på et forum som døde, men æ kan alltids finne på flere etter hvert…

Mr. Venti

Regnet hamret mot panoramavinduet i toppsuiten av det 34 etasjes høye Trident-komplekset. Det lysende skiltet: «Trident – Advokatpraksis og rådgivning» gav et diffust gjenskinn i vannflaten som dekket asfalten 200 fot under den slavisk luksuriøse leiligheten og kontoret til eieren og styreformannen Len Venti. Mr. Venti selv rettet på det gullstripede slipset hans og tørket vekk svetten fra issen med et lommetørkle av silke. Mørke skyer dekket himmelen i alle retninger og regelrett spylte metropolet Aswan med våt vrede.
Mr. Venti snudde seg sakte vekk fra vinduet og stirret på de andre i rommet med et langt, anklagende blikk. Det var en salig blanding personligheter av flere forskjellige raser som fylte fløyelssofaen og lærstolene i hans kontordelen av leilighet. De fylte alle hver sin rolle i spesialstyrken han hadde opprette for å skape litt lov og orden i dette halvveis lovløse metropoliset av en by.
-Så dere sier at dere er ansvarlig for dette overnaturlige regnværet har truet med å drukne hele byen den siste uka?!? Spørsmålet fra Venti var i en behersket tone, men det underliggende frustrasjonen i stemmen og fargen i Ventis ansikt viste at han var alt annet enn fornøyd med sine ansatte.
Den lekre dresskledde gnomen Mia, lente seg lengre frem i skinnstolen, tok de stutte beina i kors og tok på seg det offensive ansiktsutrykket hun var så kjent for i media. -Vel, for det første var de jo ingen av oss her i rommet som aktiviserte regnstokken, det var den overløperen Asad. Hvor hentet du han fra egentlig? En enkelt personlighetstest hos personalet i 13 etasje ville vist at han er av den typen som ville forråde Trident ved første anledning for litt profitt.
Det innesperrede sinnet i mr. Venti boblet nå helt i overflaten. Han hadde hentet inn den organiserte, intelligente stjerneadvokaten Mia for å kunne holde denne ustyrlige gruppa litt i nakken, og for å kunne holde seg bedre oppdatert på fremgangsmåtene deres. På de 4 månedene siden han hadde satt i gang den hemmelige Tridentfinansierte anti-terrorgruppa hadde be brukt mer ressurser en mr. Venti hadde busjettert for ett år. For ikke å snakke om de utallige trådene han måtte trekke i hos det egosentriske alvedominerte bystyret for å holde søkelyset vekk fra konsernet da det brøt ut religiøs krig og påfølgende unntakstilstand i Halflingtown. Gruppa hadde fått i oppdrag å forhindre at dette ville skje, men hadde visst rotet det enda mer til. Og nå hadde visst tilogmed Mia skiftet lojalitet, og bestemt seg for å holde han i mørket.
Mr. Venti var overbevist over at de skjulte noe for han. Blikket gikk sakte fra ansikt til ansikt, og nærmest forventet at noen skulle lyse av skyldighet. Blikket stoppet en stund på fjeset til Joshua, den eneste som stod, rakrygget og stiv. Den 2.10 meter høye ex-bokseren som drev et barnehjem i slummen ved siden av å jobbe for Trident var et menneske som aldri kunne lyge. Men i tillegg til jernnever, hadde han dessverre også et jernansikt som aldri viste hva han mente, i tillegg til en fantastisk evne til å vri på sannheten hvis han ble spurt om noe. Venti ville ikke fått noe ut av han.
Mr Venti tørket svette fra pannen igjen. -Tilbake til saken. Dere fikk tak i en sekk med saker som radierte magi lang vei, ikke sant?… Styrelederens blikk falt på det 90 år gamle alviske genibarnet Kerravin, som langsomt kikket opp fra laptopen som nesten til enhver tid opptok en betydelig del av konsentrasjonen hans og nikket rolig. -Vet dere hvordan man får stoppet regnværet?!? Det er et under at ingen liv har gått tapt enda. Hele byen har kjelleren full av vann, det er båter i gatene, og i Halflingtown har 3000 blitt evakuert! Noe må gjøres!
Kerravin hadde nettopp blitt fanget opp av Tridents avdeling for mottakere av unaturlig energi. (MUE) Kerravin kunne ikke akkurat betegnes som snakkesalig, men bak det bleke barneansiktet skulte det seg et geni som mr. Venti ikke hadde sett maken til. Kerravin kunne hente finne informasjon som ikke engang «Alverådet», eller etterretningen hadde tilgang på det. Hvis man skulle ha svar på noe var det Kerravin man snudde seg til. Men det var ikke Kerravin som svarte, på spørsmålet. Det var hans strake motsetning, dvergen Ludolf.
-Asså, det e jo bare å snuse i et par skitne kroka og finne frem til kor Asad har gjømt den skitne rævva si, be han stikke fingern i jorda og øret og ta fra han nedbørspinnen og «shake» den litt igjen, så stikk vel sola sæ frem igjen og vi redde dagen.
I rettsalen var mr. Ventis blikk nok til å få vitner til å plapre som gamle damer og skyldige til å gjøre på seg. Dette blikket sto nå i den 1,20 meter høye dvergen som satt i sofaen med de skitne joggeskoene på krystallbordet til 300.000,- Men blikket hadde ingen påvirkning.
-Er du klar over hvorfor jeg hentet inn Asad til gruppa!? Mr. Ventis stemme tordnet over gruppa. Asad er en akrobat og en mestertyv som kunne ha gjemt seg i skyggen av en flue. Hvordan har du tenkt å spore han opp? Sitte på den beryktede «rævva» di og se surfe gjennom kanalene på TV for å se om du kanskje får noen spor fra annorektiske såpeoperatryner? Det var hakket før mr. Venti frådet. Ludolf skulle til å komme med en rask kontring men, Joshua stålnever klemte han i skuldra så han glemte hva han skulle si.
-Kom dere ut, alle sammen! Jeg trenger å tenke…
Mr. Venti stod ved vinduet og stirret ut i høljregnet, mens de andre luntet slukøret ut av den overdådige suiten hans. Tankene gikk til gruppa. Hvordan hadde det seg at denne gjengen klarte oppdrag som Tridents andre spesialgrupper mislyktes… Kerravin var et geni, men han var som et fjorten-årig menneske mentalt. Mia var Tridents stjerneadvokat, men hadde ingen forutsetninger for å være med i en slik gruppe. Joshua var som han selv sa det «flink med hendene», men var jo dum som et brød. Asad hadde stukket av. Ludolf… vel, han var sønn byens mafiaboss og skulle egentlig bare jobbe som informant, men han tok seg til rette og gjør mye ut av seg. I tillegg var det de tre som ikke hadde dukket opp i dag. Hvor var de? Venti fisket opp den forgylte mobilen fra brystlomma av dressen, men ingen meldinger var mottatt. Han slapp den ned igjen. Det lyste opp et lynnedslag på andre siden av byen. De siste Venti tenkte før han gikk tilbake til skrivebordet og stabelen av papirarbeid var:
-De har klart de utroligste ting før. Jeg må dessverre bare håpe de klarer det igjen…








Advertisements

3 kommentar to “Tridentintroduksjon”

  1. MM said

    Vil du være med i nerdeklubben min?

    Og forresten, din lille kommunist. Æ e leder av Troms Unge Høyre, vi kapitalistsvin e veldig pubertal når det kommer til verv og slikt tull. Forresten, hva er din tittel? Eller er dere (ja, jeg bruker «dere» som et stigmatiserende uttrykk og det kan tolkes som rasisme, eller i det minste som diskriminering) imot verv, slik som deres danske søsterparti er?

  2. Sigurd said

    Vi har nok mye til felles med SUF, men vi har ikke flat struktur.
    Mitt verv er styremedlem i RV. I tillegg er jeg nok fortsatt leder i RU Tromsø, siden vi ikke har avholdt årsmøte med «det nye» RU-laget.
    I praksis er Oda fungerende leder, mens jeg er syvende far i huset…

  3. […] men det er kanskje mer noe jeg gjør for min egen del enn for noen andre. Jeg har skrevet en introduksjon til universet jeg skriver i tidligere, og du kan kanskje begynne med å lese den før du leser […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: