Forbud av uadressert reklame

Jeg sitter i Miljø, Energi og Transport-komiteen (MET) i kommunen, dermed bør jeg konstant tenke på måter å minske utslipp, bedre kollektivtilbud og effektivisere energibruk. ..eller no sånt.

Til dette møtet tenkte jeg på å fordype meg litt i temaet om postreklame. Bakgrunnen er at kommunen Aurskog-Høland i Akershus i fjor vedtok et kommunalt forbud mot uadressert postreklame (VG, Dinside, Stortinget, Nationen).

Jeg fant to internetsider som argumenterte for et slikt vedtak, og de mener at dette er en sak det er blitt jobbet med siden 1976: En temaside på Hvamenerpartiene og en underskriftskampanje med faktaside kalt neitakk.

For å oppsummere:

• I dag kan man reservere seg mot uadressert reklame ved å feste et klistremerke på postkassen din. Du kan skaffe et slikt merke på Grønn Hverdag eller hos Posten. Man kan også reservere seg mot all markedshenvendelse (adressert) i Brønnøysundregisteret.
• Klistremerke-reservasjonen blir lite brukt, men undersøkelser viser at opp mot 70-80 % av den norske befolkningen ikke vil ha uadressert reklame. Andre steder nevnes det at uadressert reklame utgjør 10,9% av en husstands totale papiravfall.
• Det Aurskog-Hølands vedtak går ut på er å speilvende reservasjonsretten, slik at de som vil ha reklame kan sette en “ja takk”-lapp på postkassa. Slik vil man effektivt og drastisk senke utslipp og søppelproduksjon.
• Miljøgevinsten er stor. Det blir operert med ulike tall på hvor mye reklame en husstand får i året. Grønn Hverdag opererer med 45 kilo uadressert reklame årlig, noe som på landsbasis tilsier i overkant av 60.000 tonn papir i året hvis 32% av husstandene setter en “ja takk”-lapp på postkassen. I Aurskog-Høland tilsier det 200 tonn årlig.
• I tillegg til miljøgevinsten vil postverket drasse rundt på mindre post, kommunale søppelavgifter kan komme til å falle osv.
• I Aurskog-Høland-saken truet Posten med søksmål hvis vedtaket ble stående. Posten har store inntekter gjennom uadressert reklame. Med bakgrunn i dette tok forslagsstillerne i Senterpartiet opp denne problemstillingen i Stortingets Utredningsseksjon, som konkluderte med at:
  • “Vi antar at et forbud mot direktereklame pr. post med mindre det foreligger
    forhåndsinnhentet samtykke må innføres ved lovendring. Det er mulig at et slikt forbud
    kan stride mot EØS-avtalen.”
• “Antar” og “Det er mulig” tyder jo på at man egentlig bør prøve dette opp mot en domstol, men Aurskog-Høland tør ikke å hive seg inn i en slik rettsak og de kostnader det vil medføre. Dermed vil man ikke gjennomføre vedtaket i Aurskog-Høland. (Indre.no)
• Istedet vil de: “oppfordre de husstander som ikke ønsker uadressert reklame til å aktivt klistre et “nei takk til reklame” skilt på sin egen postkasse. Kommunen kan foreta en utsendelse av et slikt klistremerke med informasjon om saken.”

I bunn og grunn er vel lærdommen at EØS-avtalen igjen stikker kjepper i hjulene for lokal-demokratiet og norsk miljøpolitikk. Denne gangen under påskudd for at det vil “hindre markedstilgangen”. For min del vil jeg foreslå den milde varianten på MET-møtet på torsdag. At kommunen vil sende ut klistremerker og informasjon til alle husstander.

Det er nok reklame rundt oss. Det er ofte vanskelig å være mot reklame som finansierer busstoppene våre, som finansierer bladene vi leser, idrettslagene vi deltar i og så videre. Men reklame er ingen verdiskapning! Hvor stor er reklamebransjen i Norge? Gjør de noe nyttig? De jobber med å finne ut av hva som selger. Tenk hvis alle som jobbet med å finne ut hva som selger, heller jobber med å finne ut hva folk trenger.

Arrrgh. Reklame!

Kommunestyremøte

Det ble ikke mer studier i natt. Nå må jeg følge med på kommunestyremøtet på nett:

Kommunestyret

Den store saken er økt eiendomsskatt. Ellers er det kutt, kutt, plan, revidering, kutt, kompetansemidler, kutt osv. Den store synderen er staten som har gitt reelt mindre penger til kommune-Norge. Tromsø inkludert:

Økonomiprofessor og Rødtleder Torstein Dahle

Militant ateist eller kulturrelativist?

Det er populært å blogge om religion. Det er et tema som opptar de fleste på en eller annen måte, om så bare på grunn av mediedebatter om Islam eller pga vår kristne kulturarv. Hjorthen har en pågående serie av sitater fra kloke menn som disser bibelen eller kristendommen. Undre la ut en link til et populærvitenskapelig foredrag av Richard Dawkins om militant ateisme. Ellers blir det jo alltid opprør i bloggosfæren når enkelte i kristenblogg ladder kanonen. Det er den militante ateismen som Undre tok opp som denne posten skal handle om. Og det anbefales å se Dawkins foredrag først, men ikke nødvendig. Dette er en lang post, så ta en kopp kaffe mens du leser.

Jeg har alltid vært blitt dradd mellom to standpunkter. Det jeg kan kalle det kulturrelativistiske, og det som Dawkins setter ord på som militant ateisme. Jeg vil gjerne være åpen og kulturrelativistisk til andre religioner og andre kulturer. Jeg vil ikke fordømme eller kaste stein i glasshus, noe jeg kanskje har lært i den human-etiske tradisjon. (Borgerlig konfirmert) Dette er jo så politisk korrekt som det bare kommer. Men samtidig er jeg gjennomsyret ateist og historiestudent, og vil gjerne avvise all religion som det humbug, tankespinn og opium det er. La meg utdype:
Et spørsmål som kan dukke opp i mine politiske debatter er: “Kan kristne være kommunister?” Svaret mitt er jo alltid da at: “Selvfølgelig kan de det.” For meg har det to årsaker: 1. Jeg vil gjerne at min politiske retning skal bli sterkere, og har ingenting i mot å kjempe skulder mot skulder sammen med kristne mot det kapitalistiske system, en mening jeg tror jeg deler med de fleste kommunister. 2. Å kjempe for et annet økonomisk system har lite med religion å gjøre. Man kan snakke om overbygning og basis, men “den andre verden” (som er mulig) skal jo være bygd på en nestekjærlighet og respekt som ikke dagens samfunn har mulighet å skape. Den må jo dermed også være åpen for alle religioner.

Et av problemene med hele merkelappen “Kristen” er jo at det betyr så mye forskjellig i dag. I cafe- og vorspiel-debatter svarer de aller fleste at de ikke tror på helvete, engler, skapelsesberetningen, syndfloden, at verden er et firesifret antall år gammel, osv. Slik jeg ser det velger “moderne nordmenn” ut deler av kristendommen ettersom hva man selv synes passer inn i sitt liv. Men da er det jo ikke en religion, da er det et livssyn. Man kan da virkelig forsvare kristne verdier uten å være kristen. At jeg er ateist betyr jo ikke at jeg har et “omvendt syn” på nestekjærlighet enn kristne. Man kan ta disse verdiene ut av den religiøse pakkeordningen, og dermed kunne leve under mer rasjonelle leveregler enn de kristendommen vil påføre oss. For å være veldig egosentrisk kan jo definere meg som en bedre kristen enn mange uttalte kristne jeg vet om. Det er jo bare å velge ut de kristne verdiene jeg vil ha, og hvis jeg kaller det kristendom, hvem skal da motsi meg?

Samtidig så ser jeg også de som kritiserer Islam generelt som en kulturell mindreverdig og arkaisk religion ved å sette den opp mot Kristendom. Jeg vil ikke kritisere fundamentalistisk Islam på den måten. Jeg vil kritisere Islam fordi den er en religion. Jeg kan peke til alle de barbariske tingene som er gjort i kristendommens navn i samme åndedrag som jeg snakker om omskjæring om 11te september. De fleste kristne i dag støttet ikke korstogene. De fleste muslimer i dag støtter ikke terror.

Religion kan gjøre mye godt, men i bunn og grunn er det en irrasjonell og vitenskapelig tilnærming til livet. Noen trenger åpenbart å tro at det var en overnaturlig makt som skapte verden, noe som for dem er like naturlig at alt bare eksisterte, eller ble skapt av en gass-eksplosjon. Jeg trenger ikke dette. Jeg kan ha en fullstendig materiell tilnærmelse til alle mine omgivelser. Samtidig har vestlig kultur en definisjon av det materielle og det abstrakte. Dette er en tankegang skapt av Platon, som har påvirket alle de midtøsten-baserte religionene. Kineserne har ikke denne tilnærmelsen av årsaker jeg har kort nevnt tidligere. Vi vestlige trenger dermed også å tro at det er et liv etter døden. Bevisstheten er jo abstrakt, den kan jo ikke forsvinne! I enkelte kulturer som ikke er påvirket av Platon er det ettermælet ditt eller begrepet “ære” som betyr noe etter døden. Det kan forklare deres syn på livet. For meg er det irrasjonelt å tro på et liv etter døden. Jeg kan se i øynene at jeg forsvinner, at jeg er “bare meg”. Jantelov eller ikke…

Tradisjonen om å tolke religionen i lys av sitt samfunnshistoriske ståsted er gammel. I Ex.fac. lærer man at dette er en tradisjon som trekker seg tilbake til tidlig middelalder, allerede da var en god del av formaningene i det gamle testamente utdatert. En smarting fant da ut at man kunne tolke bibelen på flere måter. Les den allegorisk, les det moralsk, les den anagogisk. Uansett, la prestene gjøre tolkningen for deg. Dette ble videreutviklet, og tatt opp av hele det teologiske establishementet. (Noen kirkesamfunn leser fortsatt bibelen som ordrett Sannhet.)

Tilogmed i debatter i forkanten av det kommende demokratiske farsen valget for å bli verdens mektigste mann person blir denne myten trukket frem igjen fra klesskapet:

-En av disse kan være verdens mektigste person mann neste år?

At: “Do you believe in every word of the Holy Bible?” er ett av 34 spørsmål i en av de viktigste debattene i oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget er absurd nok i seg selv. Dawkins snakker i foredraget om at amerikanske ateister organiserer seg for å få politisk innflytelse i den amerikanske politikken, slik de kristne har gjort. Det håper jeg virkelig de gjør.

Men tilbake til saken. Kristendommen tok altså opp ideen om at bibelen kunne tolkes på flere måter av en teolog i Nord-Afrika på 600-tallet. (eller no sånt) For min del føyer det seg inn i en lang rekke av menneskelig påvirkning på religionen. Det er ikke Kristendommen med stor K kristne tror på i dag. På samme måte er det ikke Islam med stor I det blir trodd på heller. Den religionen kristne nå tror på er omskapt av 2000 år med mennesker. Noen forklarer dette med at det er sånn det skal være. Gud og Jesus etter Han kom med et budskap i en viss historisk setting, og budskapet må omtolkes ettersom tiden forandres. Jeg mener det er omvendt. Kristne har beholdt det DE mener passer inn i deres kultur-historiske posisjon. Dermed tolker noen bibelen den ene veien, og andre tolker den den andre veien. På kirkemøtet i xxx vedtok kardinalene med et knapt flertall at kvinner faktisk hadde sjel. Hva hadde skjedd dersom de ikke hadde gjort det. Et annet eksempel er homofilisaken. Her eksemplifisert av en optimal amerikansk president:

Konklusjonen er altså at jeg ser på all religion som et ulogisk og historisk skapt fenomen, skapt som en reaksjon på strukturelle forhold som omgav folk på et gitt tidspunkt og gitt videre i generasjoner på generasjoner. Med andre ord har religion den samme definisjonen som det kultur har. Kristendommen var en av mange små religioner helt til den romerske keiseren så maktpolitisk nytte av den, tok den opp som statsreligion og påførte den befolkninga. Men spørsmålet er jo fortsatt. Jeg mener dette. Skal jeg prøve å påføre denne meningen på andre? Er ikke jeg like fundamentalistisk som Osama og Bush? Som Carl I. og Krekar? Som keiser Theodosius og Richard Dawkins?

Inntil videre tror jeg at jeg er militant ateist, men jeg er åpen for at noen kan argumentere godt for noe annet. Virrvarr, Hjorthen, Arnfinn, Undre, og egentlig alle andre i bloggosfæren. I disse juletider, hva er din personlige tilnærmelser til tema som religion og/eller ateisme? Dere er utfordret!

-Du finner dette innlegget på Propagandakanalen også.

Dit høireorienterte svin

Takk til Bergen-Jo for tips

Lands bankkontoer…

Det er mange måter å definere rike og fattige land. Jeg går litt utifra at USA ikke vil bruke denne som kun ser på bankkontoene til forskjellige stater:

Rank 	 Country 	 Current account balance 	 Date of Information
1 	 China 	 	 $     249,900,000,000 	 2006 est.
2 	 Japan 	 	 $     170,500,000,000 	 2006 est.
3 	 Germany 	 $     147,800,000,000 	 2006 est.
4 	 Saudi Arabia 	 $     104,100,000,000 	 2006 est.
5 	 Russia 	 $      94,470,000,000 	 2006 est.
6 	 Switzerland 	 $      63,490,000,000 	 2006 est.
7 	 Netherlands 	 $      57,520,000,000 	 2006 est.
8 	 Norway 	 $      55,210,000,000 	 2006 est.
9 	 Kuwait 	 $      51,000,000,000 	 2006 est.
10 	 Singapore 	 $      41,290,000,000 	 2006 est.
11 	 United Arab Emirates 	 $      35,160,000,000 	 2006 est.
12 	 Algeria 	 $      29,040,000,000 	 2006 est.
13 	 Sweden 	 $      27,500,000,000 	 2006 est.
14 	 Venezuela 	 $      27,170,000,000 	 2006 est.
15 	 Malaysia 	 $      25,560,000,000 	 2006 est.
16 	 Taiwan 	 $      24,660,000,000 	 2006 est.
17 	 Canada 	 $      20,790,000,000 	 2006 est.
18 	 Hong Kong 	 $      20,590,000,000 	 2006 est.
19 	 Iran 	 	 $      16,510,000,000 	 2006 est.
20 	 Nigeria 	 $      14,780,000,000 	 2006 est.
21 	 Brazil 	 $      13,620,000,000 	 2006 est.
22 	 Libya 	 	 $      12,950,000,000 	 2006 est.
23 	 Finland 	 $      12,210,000,000 	 2006 est.
24 	 Austria 	 $      10,260,000,000 	 2006 est.
25 	 Qatar 	 	 $       9,948,000,000 	 2006 est.
26 	 Indonesia 	 $       9,686,000,000 	 2006 est.
27 	 Argentina 	 $       7,998,000,000 	 2006 est.
28 	 Israel 	 $       7,990,000,000 	 2006 est.
29 	 Belgium 	 $       7,856,000,000 	 2006 est.
30 	 Denmark 	 $       6,697,000,000 	 2006 est.
31 	 Angola 	 $       6,328,000,000 	 2006 est.
32 	 Korea, South 	 $       6,092,000,000 	 2006 est.
33 	 Iraq 	 	 $       5,665,000,000 	 2006 est.
34 	 Chile 	 	 $       5,256,000,000 	 2006 est.
35 	 Philippines 	 $       5,022,000,000 	 2006 est.
36 	 Trinidad and Tobago $       4,655,000,000 	 2006 est.
37 	 Oman 	 	 $       4,403,000,000 	 2006 est.
38 	 Luxembourg 	 $       4,387,000,000 	 2006 est.
39 	 Azerbaijan 	 $       3,708,000,000 	 2006 est.
40 	 Thailand 	 $       3,231,000,000 	 2006 est.
41 	 Uzbekistan 	 $       2,767,000,000 	 2006 est.
42 	 Egypt 	 	 $       2,731,000,000 	 2006 est.
43 	 Peru 	 	 $       2,456,000,000 	 2006 est.
44 	 Botswana 	 $       2,083,000,000 	 2006 est.
45 	 Bahrain 	 $       1,918,000,000 	 2006 est.
46 	 Yemen 	 	 $       1,836,000,000 	 2006 est.
47 	 Gabon 	 	 $       1,691,000,000 	 2006 est.
48 	 Ecuador 	 $       1,433,000,000 	 2006 est.
49 	 Bolivia 	 $       1,320,000,000 	 2006 est.
50 	 Namibia 	 $       1,101,000,000 	 2006 est.
51 	 Burma 	 	 $       1,044,000,000 	 2006 est.
52 	 Congo, Republic of the $        912,000,000 	 2006 est.
53 	 Turkmenistan 	 $        676,000,000 	 2006 est.
54 	 Cote d'Ivoire 	 $        529,100,000 	 2006 est.
55 	 Papua New Guinea $        472,600,000 	 2006 est.
56 	 Zambia 	 $        318,000,000 	 2006 est.
57 	 Morocco 	 $        229,000,000 	 2006 est.
58 	 Cuba 	 	 $        146,000,000 	 2006 est.
59 	 British Virgin Islands 	 $        134,300,000 	 1999
60 	 Vietnam 	 $        113,000,000 	 2006 est.
61 	 Bangladesh 	 $         60,000,000 	 2006 est.
62 	 Cook Islands 	 $         26,670,000 	 2005
63 	 Palau 	 	 $         15,090,000 	 FY03/04
64 	 Lesotho 	 $         10,000,000 	 2006 est.
65 	 Tuvalu 	 $          2,323,000 	 1998
66 	 Guinea 	 $          2,000,000 	 2006 est.
67 	 Haiti 	 	 $         -1,000,000 	 2006 est.
68 	 Samoa 	 	 $         -2,428,000 	 FY03/04
69 	 Tonga 	 	 $         -4,321,000 	 FY04/05
70 	 Swaziland 	 $        -11,000,000 	 2006 est.
71 	 Comoros 	 $        -17,000,000 	 2005 est.
72 	 Kiribati 	 $        -19,870,000 	 2004
73 	 Tajikistan 	 $        -21,400,000 	 2006 est.
74 	 Macedonia 	 $        -23,700,000 	 2006 est.
75 	 Belize 	 $        -26,000,000 	 2006 est.
76 	 Vanuatu 	 $        -28,350,000 	 2003
77 	 Gambia, The 	 $        -33,000,000 	 2006 est.
78 	 Micronesia, Federated States of 	 $        -34,300,000 	 FY05 est.
79 	 Anguilla 	 $        -42,870,000 	 2003 est.
80 	 Sao Tome and Principe 	 $        -46,000,000 	 2006 est.
81 	 Antigua and Barbuda 	 $        -83,400,000 	 2004
82 	 Armenia 	 $        -87,300,000 	 2006 est.
83 	 Chad 	 	 $       -104,000,000 	 2006 est.
84 	 Burundi 	 $       -124,000,000 	 2006 est.
85 	 Cape Verde 	 $       -129,000,000 	 2006 est.
86 	 Uganda 	 $       -130,600,000 	 2006 est.
87 	 Cameroon 	 $       -132,000,000 	 2006 est.
88 	 Togo 	 	 $       -134,000,000 	 2006 est.
89 	 Laos 	 	 $       -149,000,000 	 2006 est.
90 	 Seychelles 	 $       -167,000,000 	 2006 est.
91 	 Rwanda 	 $       -174,000,000 	 2006 est.
92 	 Honduras 	 $       -178,500,000 	 2006 est.
93 	 Paraguay 	 $       -180,000,000 	 2006 est.
94 	 Malawi 	 $       -209,000,000 	 2006 est.
95 	 Guyana 	 $       -221,000,000 	 2006 est.
96 	 Benin 	    	 $       -259,000,000 	 2006 est.
97 	 Eritrea 	 $       -325,000,000 	 2006 est.
98 	 Cambodia 	 $       -337,300,000 	 2006 est.
99 	 Zimbabwe 	 $       -366,000,000 	 2006 est.
100 	 Panama 	 $       -378,200,000 	 2006 est.
101 	 Kyrgyzstan 	 $       -400,100,000 	 2006 est.
102 	 Moldova 	 $       -403,600,000 	 2006 est.
103 	 Malta 	 	 $       -412,100,000 	 2006 est.
104 	 Uruguay 	 $       -434,500,000 	 2006 est.
105 	 Fiji 	 	 $       -465,800,000 	 2006 est.
106 	 Madagascar 	 $       -579,000,000 	 2006 est.
107 	 Syria 	 	 $       -583,000,000 	 2006 est.
108 	 Mauritius 	 $       -618,400,000 	 2006 est.
109 	 Mozambique 	 $       -625,000,000 	 2006 est.
110 	 Burkina Faso 	 $       -629,000,000 	 2006 est.
111 	 Tunisia 	 $       -633,800,000 	 2006 est.
112 	 Ghana 	 	 $       -636,000,000 	 2006 est.
113 	 Albania 	 $       -670,800,000 	 2006 est.
114 	 Equatorial Guin.$       -745,000,000 	 2006 est.
115 	 Dominican Rep.	 $       -786,000,000 	 2006 est.
116 	 Nicaragua 	 $       -854,400,000 	 2006 est.
117 	 El Salvador 	 $       -854,900,000 	 2006 est.
118 	 Kenya 	 	 $       -874,000,000 	 2006 est.
119 	 Slovenia 	 $       -941,500,000 	 2006 est.
120 	 Senegal 	 $       -960,000,000 	 2006 est.
121 	 Sri Lanka 	 $      -1,046,000,000 	 2006 est.
122 	 Cyprus 	 $      -1,051,000,000 	 2006 est.
123 	 Costa Rica 	 $      -1,077,000,000 	 2006 est.
124 	 Jamaica 	 $      -1,096,000,000 	 2006 est.
125 	 Georgia 	 $      -1,243,000,000 	 2006 est.
126 	 Bosnia and Herz.$      -1,261,000,000 	 2006 est.
127 	 Lebanon 	 $      -1,484,000,000 	 2006 est.
128 	 Belarus 	 $      -1,512,000,000 	 2006 est.
129 	 Guatemala 	 $      -1,592,000,000 	 2006 est.
130 	 Ukraine 	 $      -1,617,000,000 	 2006 est.
131 	 Tanzania 	 $      -1,754,000,000 	 2006 est.
132 	 Ethiopia 	 $      -1,786,000,000 	 2006 est.
133 	 Kazakhstan 	 $      -1,797,000,000 	 2006 est.
134 	 Jordan 	 $      -1,951,000,000 	 2006 est.
135 	 Mexico 	 $      -2,425,000,000 	 2006 est.
136 	 Serbia 	 $      -2,451,000,000 	 2005 est.
137 	 Estonia 	 $      -2,581,000,000 	 2006 est.
138 	 Colombia 	 $      -3,060,000,000 	 2006 est.
139 	 Croatia 	 $      -3,175,000,000 	 2006 est.
140 	 Lithuania 	 $      -3,244,000,000 	 2006 est.
141 	 Latvia 	 $      -4,279,000,000 	 2006 est.
142 	 Sudan 	 	 $      -4,339,000,000 	 2006 est.
143 	 Iceland 	 $      -4,456,000,000 	 2006 est.
144 	 Slovakia 	 $      -4,579,000,000 	 2006 est.
145 	 Czech Republic  $      -4,585,000,000 	 2006 est.
146 	 Bulgaria 	 $      -5,010,000,000 	 2006 est.
147 	 Hungary 	 $      -6,211,000,000 	 2006 est.
148 	 Pakistan 	 $      -6,795,000,000 	 2006 est.
149 	 Poland 	 $      -7,926,000,000 	 2006 est.
150 	 Ireland 	 $      -9,136,000,000 	 2006 est.
151 	 New Zealand 	 $      -9,373,000,000 	 2006 est.
152 	 India 	 	 $     -10,360,000,000 	 2006 est.
153 	 Romania 	 $     -12,840,000,000 	 2006 est.
154 	 South Africa 	 $     -16,280,000,000 	 2006 est.
155 	 Portugal 	 $     -18,280,000,000 	 2006 est.
156 	 France 	 $     -28,320,000,000 	 2006 est.
157 	 Greece 	 $     -29,710,000,000 	 2006 est.
158 	 Turkey 	 $     -31,760,000,000 	 2006 est.
159 	 Australia 	 $     -41,140,000,000 	 2006 est.
160 	 Italy 	 	 $     -47,310,000,000 	 2006 est.
161 	 United Kingdom	 $     -88,100,000,000 	 2006 est.
162 	 Spain 	 	 $    -106,400,000,000 	 2006 est.
163 	 United States 	 $    -811,500,000,000 	 2006 est.

Norge har altså:

• dobbelt så mye penger som Malaysia
• 4 milliarder dollar mer enn Kuwait
• halvparten av Saudi Arabia,
• en femtedel av det Kina har…

USA har altså

• Større reell gjeld enn alle andre land med reell gjeld tilsammen. (Grovt overslag…)
• Det hadde trengtes mer enn Kinesiske (med stor forbokstav) bankkontoer for å dekke USAs gjeld.

Europa dominerer topp og bunn av lista.

Til sammenligning har verdens ti rikeste menn like mye penger som Kina og Russland til sammen…

-Via CIA Factbook

-Via woopidoo.com

En geeks natur

http://politics.slashdot.org/politics/07/11/03/114234.shtml

Oki, en amerikansk psykolog har gått gjennom trussel-brev og trussel-epost til den amerikanske kongressen. De har konkludert med at epostene har styggere ordbruk, men at de også har gått mer saklig til angrep på politikken. Den andre konklusjonen er at epost-brukerne viser mindre tegn på mentale problemer…

Så det vi kan lære av dette er:

1. Geeks er sjeldnere gal enn andre opposisjonelle
2. Geeks har et rikere språk enn andre opposisjonelle
3. Geeks er mer saklige enn andre opposisjonelle

Vent nå litt…

Via http://slashdot.org

Asylpolitikk og fotball

Plukket denne opp på en internasjonal e-postliste for venstresida.

Svensker med utenlandsk bakgrunn på det svenske landslaget: Rade Prica, Dusan Djuric, Yksel Osmanovski,
Henke Larsson (faren er fra Cap Verde), Teddy Lucic, Daniel
Majstorovic, Mattias Concha, Rami Shaban og selvfølgelig Zlatan selv.

Lykke til med valget 13. november Enhedslisten!

http://enhedslisten.dk/valgkamp2007/ 

Propagandakanalen

Arbeidsfordelingen er nå komplett.

Jeg har orginalen: www.historiskrevolusjon.blogspot.com, der jeg skal skrive om tullball og tanker og ting som irriterer meg og kanskje litt skjønnlitteratur hvis jeg får tid.
Så her jeg www.sigurddiary.blogspot.com, der jeg skriver dagbok for de som bryr seg om det.
Nå er samlingen komplett da jeg har blitt med i et farlig quattrovirat? kvartrumvirat? eller no sånt, for å bringe ekte revolusjonær kommunistisk propaganda til folket. Du finner det på www.propagandakanalen.blogspot.com. Og ja, jeg har allerede latt meg inspirere.

Ap - et hoeyreparti

http://www.itromso.no/nyheter/article111405.ece

Partiet Roedt stiller ett reelt krav til AP. Avskaff det udemokratiske parlamentarisk styresettet i Tromsoe. Hva gjoer da AP (med SV paa slep), de loeper til det mest arbeiderfientlige partiet i Tromsoe: Venstre. Dersom dette ikke fungerer kan de strekke seg saa langt at de kan gaa med paa et Roed-groent-styre, saa lenge Roedt blir like snill bisk som SV. Dersom Roedt ikke vil bindes til masta. Ja da gaar de til Hoeyre. Det er jo tross alt ikke den store forskjellen. Hipp som happ…

Velferdsstaten og nyliberalisme

Jeg sitter og skriver oppgave om velferdsstaten, eller rettere sagt om “velferdsregimer” - slik at man kan inkludere USA i temaet. Konsentrasjonsevnen flyter som vanlig ut i lange tankerekker, så for å få litt orden på tankene får jeg skrive et blogginnlegg om oppgaven. Ja, jeg blir å forsvare sosialdemokratiet her, men det er jo da tross alt bedre med sosialdemokrati (Gerhardsen) enn nyliberalisme. (Stoltenberg)

Det er 3 distinkte grupper med velferdsregimer i den industrialiserte kapitalistiske vestlige verden ifølge Gøsta Esping-Andersen. La oss først ta for oss disse:

1. Det “liberale” velferdsregimene inkluderer Storbritania, USA, Canada, Australia og New Zealand. (Sør-Korea, Japan og Taiwan vil muligens også falle inn i denne kategorien hvis man definerer de som velferdsregimer…) Det som definerer det liberale velferdsregimet er at staten oppfordrer “markedet” til å tilby velferd. Selskaper tilbyr velferd og arbeidsgivere eller arbeidstakere kjøper tilbudene av dem. Samtidig tar staten bare seg av de aller fattigste med stigmatiserende velferdstilbud. Målet for den liberale velferdsstaten er en minst mulig stat og å gi folk insentiver til å holde seg i jobb. Disse landene har gjerne de fleste i arbeid, men har høy ulikhet mellom fattig og rik.

2. Det “kristendemokratiske” velferdsregimene inkluderer hele det kontinentale Europa. Det kristendemokratiske velferdsregimet har en corporativ arv, eksemplifisert av Bismarck, som gav sosiale ytelser til priviligerte arbeidere og middelklassen for å skape loyalitet til staten i disse gruppene. Med andre ord for å hindre arbeiderklassen i å skape politiske allianser med “den øvre strata”. Kirka og kristendemokratiske partier har også hatt innflytelse på skapelsen av disse velferdsregimene. Det som definerer disse statene er at man får utbetalt i velferd det man betaler inn til staten. Staten tar ikke ansvar før støttenettverkene man finner i familien, nabolaget, byen og delstaten har sviktet. Staten kan ha en relativ høy utgift til velferd, men målet til disse velferdsregimene er ikke “alle mann i arbeid” eller å gjøre arbeideren til mindre en vare. (kan ikke det norske ordet for decommodification) Staten tar ikke ansvar for ytelser som barnehager men støtter heller gjennom barnebidrag og “kontantstøtte” siden dette er mer i tråd med kristne verdier (at kvinnen ble hjemme.) Her er det gjerne høy arbeidsledighet, men lavere ulikheter enn i de liberale velferdsregimene.

3. Den tredje gruppen er også den minste, og inkluderer de skandinviske landene. Den kalles den sosialdemokratiske siden det gjerne har vært sosialdemokratiske partier som har bygd opp disse velferdsregimene. Velferdsregimene i skandinavia er lagd gjennom et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å gi velferdsytelser av top kvalitet istedet for på det laveste trinnet slik som i andre velferdsregimene, var det mulig å danne en politisk allianse med middelklassen som vanligvis foretrekker private løsninger, (siden de har råd til det.) Arbeiderklassens mål var også nådd ved at velferden var universal, og dermed gidd på basis av tilhørlighet av staten, istedet for tilhørlighet til en klasse. Her blir arbeideren “avvaregjort.” (decommodified) Det som også er spesielt for denne typen velferdsregime er at det er et uttalt mål å ha “alle mann i arbeid”, dermed blir inntektene til staten høyere (i form av skatt) og utgiftene lavere (sammenlignet med kontinentaleuropa som har stor arbeidsledighet.)
Staten tar ansvar for å gi utdanning, etter-utdanning og å få arbeidsledige inn i arbeid gjennom en statlig arbeidsformidling (f.eks. A-etat)

Ingen stater er totalt liberal, totalt sosialdemokratisk eller totalt kristendemokratisk… De glir litt over i hverandre…

La oss så ta et steg over til Thomas Friedmanns tekster. Han mener at den kalde krigens slutt markerte “markedets seier over politikken.” Velferdsstatens utfordring i dag er å gjøre seg attraktiv for kapitalinvesteringer. Dette må gjøres gjennom å ta på seg den “gylne tvangstrøye” (golden straightjacket) - Nyliberalismens mantra: Staten må krympes, høy lønn må ned for å kunne konkurrere, kutt i “public spending”, åpne markeder og statlige ansvarsområder må privatisereres for å henge med i den stadig mer globaliserte økonomien.
Alle må følge Thatcher og USAs eksempel og bli “liberale velferdsregimer.” Fordi at Det Finnes Ingen Alternativ. (TINA)

Men la oss se på velferdsregimene:
liberal= lav arbeidsledighet og store ulikheter,
kristendemokratisk=høy arbeidsledighet og mindre ulikheter
sosialdemokratisk= lav arbeidsledighet og minst ulikheter.

Man kan angripe Friedmans teser fra mange vinkler. La meg ta mitt pensum sine. (Esping-Andersen og Levy)
Friedmann sier at man må minske staten for å gjøre seg attraktiv for kapital. Det er vanskelig å måle hvor attraktiv et land er for kapital, men et forsøk blir gjort av den sveitsiske næringslivskonferansen. Her samles 20000 av verdens ledende næringsdrivere hvert år. Disse blir spurt: “hvor vil du helst investere penger?” (eller noe slikt) - og utifra svarene blir det laget en liste. Alle de skandinaviske landene er på top 10! Sverige topper! USA er på 6te. Kina, kjent for sine lave lønninger er mye lengre ned på lista. Dette strider med Friedmanns teorier, la oss prøve å forklare dette:

Det er flere ting enn lønn, skatt og andre statlig pålagte utgifter som bestemmer hvor bedrifter slår seg ned. Velferdsstaten kan være med på å sikre infrastruktur, utdanning, trivsel, eiendomsrettens sikkerhet og høyere produktivitet. Faktorer som nærhet til markeder og dermed transportskostnader spiller også inn. Vi trenger ikke ta på oss den gylne tvangstrøya for å skape økonomisk fremgang i Norge!

I Norge har vi privatisert tele-, elektrisitet-, pensjon-, post-, olje- og gass-, sykehus-markedet og så videre de siste 20 årene. Vi har heldigvis for nå stoppet privatiseringen av utdanning, men angrepet fortsetter.

Til slutt et lite råd til DNA og SV. Ifølge Esping-Andersens teorier så er det norske velferdssystemet et resultat av et politisk samarbeid mellom arbeiderklassen og middelklassen. Ved å sverge til nyliberalismen slik dere (mest AP da…) har gjort de siste årene går dere vekk fra grunnprinsippet av det sosialdemokratiske velferdsregimet: “Universal velferd av høyeste kvalitet” Når velferden ikke lengre er av høyeste kvalitet vil middelklassen søke private løsninger og sosialdemokratiet vil miste oppslutning. Vi vil gå mot en liberal(FrP-H) eller en korporativ(H-V-KrF) velferdsstat - og dermed vil vi få enten en høyere arbeidsledighet eller høyere ulikheter i samfunnet. Uansett - Norge vil gå enda mer til høyre enn det alternativet dere gir ved å sverge til et nyliberalt sosialdemokrati…

Dette ble et langt innlegg, men jeg har sikkert glemt noe av retorikken jeg hadde tenkt å putte inn. Gi gjerne kommentarer.